ma	ti	on	to	fr	lø	sø
				1	2	3
4	5	6	7	8	9	10
11	12	13	14	15	16	17
18	19	20	21	22	23	24
25	26	27	28	29	30	31

BRANSJEREGISTER:

Kategori / Categories:

All other countries Behandling & Klinikker Butikker & Utstyr Bøker For/ Høy /Tilskudd Gårdsferie Hestetransport / Bil Hovslagere Landbruk Rideferie / Riding holidays Rideleir Ridesenterere Staller, haller og ridebaner Undervisning / kurs Vogner / sulky

Flått & sykdom

Kilde: Veterinærinstituttet

Vanlige Sykdommer Stall Allergi Har hesten vondt? Muskelsmerter Forstå smerte Afrikansk Hestepest Stivkrampe Innvoldsorm Hovproblemer Overopphetning Helsesjekk Den gamle hesten Halthet Halthet Spranghester Halthet dressurhester Vanlige Sykdommer Flått & Sykdom Magesår hos hest  Kverke Mattilsynet

Zoonoser er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. En del zoonoser kan smitte via blodsugere som flått og mygg. Smittestoffene finnes vanligvis hos ulike ville dyr og fugler. Når blodsugerne først tar et blodmåltid hos et smittet dyr, og siden hos et menneske eller et husdyr, kan smittestoffet følge med. Sykdommer som overføres på denne måten kalles vektorbårne sykdommer. 

Hann flått

Flåtter er arter som tilhører bestemte familier av midder, i Norge finnes kun representanter for familien Ixodidae. De lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Flått finnes i flere varianter over hele verden. I Norge bare åtte arter. Den varierer i størrelse fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd.
 
Flått trenger et blodmåltid for hvert utviklingsstadium, først fra larve til nymfe, så fra nymfe til voksen, og videre trenger den voksne hunnen blod for å utvikle egg. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. tre år. I Norge er det arten skogflått (Ixodes ricinus, skogbjørn, skaumann, hantikk) som kan overføre flåttbårne sykdommer til mennesker og dyr. 


Sjekk hesten for flått Kilde
Det er grunn til å være obs på flåttbitt hos hestene sine om man holder til på kanter av landet hvor flått forekommer. Fjerner man flåtten raskt, er risikoen for at bakteriesmitte overføres betydelig lavere enn hvis flåtten får sitte til den detter av selv. Skogflått forekommer langs kysten opp til Helgeland. I Oslofjordområdet er den vanligst på begge sider av fjorden nord til drøbaksdistriktet. Aller vanligst er flåtten på Sørlandet. Den trives best i blandingsskog og krattskog. Hester som trenes eller går i luftegård i slik skog, bør sjekkes for flått jevnlig i den
perioden av året flåtten er aktiv, det vil si april til november. Er man mye plaget med flått på hestene sine, kan et forebyggende tiltak være å rydde luftegårder og beitemark for kratt, busker og høyt gress. Flåtten mistrives nemlig i direkte sollys. I områder med store flåttplager, som på noen øyer, har man gått til det skritt å redusere kraftig eller fjerne hele bestander av hjort eller elg, slik at flåtten mister et viktig vertsdyr.

Hester kan få anaplasmose Kilde
Det er kjent at mennesker og hunder kan utvikle sykdom etter smitte av Borrelia. Om det samme er tilfelle hos hest, er mer usikkert. Klinikkveterinær Siv Hanche-Olsen ved Veterinærhøgskolen forklarer:- Man kan ikke med sikkerhet si at Borrelia-bakterien gir sykdom på hest, selv om det har vært spekulert en del i det. Det som imidlertid er sikkert, er at hestene kan utvikle sykdom av en annen flåttbåren bakterie kalt Anaplasma phagocytophilum. Hanche-Olsen forteller at denne bakterien kan gi sykdommen anaplasmose. Hos hest ble sykdommen beskrevet for første gang sent på 1960-tallet, mens man i Sverige første gang påviste den i 1989. Ikke lenge etter oppdaget man det samme på hest i Norge. - Også bakterien som kan gi anaplasmose opptrer varierende hos ulike flåttbestander. Denne infeksjonssykdommen på hest er vanligere i Sverige enn i Norge, så det er grunn til å tro at større andel av flåttbestanden i vårt naboland er bærere av bakterien enn hva tilfellet er her til lands, sier Siv Hanche-Olsen.


Disse kan gi sykdom

Sykdommer som kan overføres med flåttbitt i Skandinavia:

Borreliose, også kalt Lymes sykdom, forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Smågnagere, fugler og hjortedyr er viktige vertsdyr for bakterien. Smitten finnes spesielt hos flått i kystområdene på begge sider av ytre Oslofjord, i Telemark og i Agderfylkene. I disse områdene er om lag en tredjedel av flåtten bærere av bakterien. Risikoen for smitte er likevel liten, og ikke alle som blir smittet utvikler symptomer. Det mest typiske symptomet er utvikling av et rødfarget, ringformet utslett rundt bittstedet, vanligvis 10–14 dager etter bittet. Dette kan være kombinert med influensalignende symptomer. Symptomene kan utvikle seg til muskel- og  leddsmerter, samt nervøse symptomer som lammelse. Sykdommen kan være svært langvarig og bør behandles med antibiotika. Hund, hest og katt kan også smittes, og spesielt hund og hest kan utvikle sykdom.

Anaplasmose (tidligere kalt Ehrlichiose) forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau (sjodogg), men de siste årene er sykdommen også påvist hos mennesker. Den naturlige smittekilden for bakterien er ukjent, men gnagere, sau og hjortedyr er mulige kandidater. Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde infl uensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer. Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Generell forebygging
Bitt av flått, mygg og bitefluer hindres ved tildekking av hud, samt bruk av myggmidler på hud og klær. Undersøk hesten og deg selv regelmessig for flått, og fjern fastsittende eksemplarer med en pinsett. Flåttbitt hos hund og katt kan forebygges med spesielle halsbånd mot parasitter, eller antiparasittmidler i pelsen.


Last ned brosjyren "Zoonoser - smitte mellom dyr og mennesker" her (pdf)