HVA SKJER?
ma ti on to fr
         1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29 30 31
October 2010
« »

BRANSJEREGISTER:
Kategori / Categories:
All other countries
Behandling & Klinikker
Butikker & Utstyr
Bøker
For/ Høy /Tilskudd
Gårdsferie
Hestetransport / Bil
Hovslagere
Landbruk
Rideferie / Riding holidays
Rideleir
Ridesenterere
Staller, haller og ridebaner
Undervisning / kurs
Vogner / sulky
Utskriftsvennlig
Halhet

Kilde: Understanding Lameness
by Doug Thal, DVM og håndboken Kjøp av hest, Landbruksforlaget
Foto: istockphoto og Kjøp av hest

Redigert og oversatt av hesteplassen

Les også: Halthet og spranghester eller Halthet og dressurhester.


Enhver hesteeier bør ha basiskunnskaper om halthet


Halthet teller flere tap enn noe annet i hestesportens verden. Mange hester blir ødelagte hvert år og hundreder av millioner av dollar går tapt pga halthet. Dette er dobbelt så mye som pga kolikk. Hester blir halte av ulike grunner og halthetene resulterer i alt fra å hemme hesten prestasjonsevne til at den er så halt at den må stå i ro. Halthet kan gi store smerter for hester av alle raser og bruk. Det tragiske er at mange hester blir bedt om å konkurrere selv om de har smerter fordi eieren ikke har evne til å bedømme deres halthet.

Hvis du har litt kjennskap til halthet og samtidig samarbeider med en erfaren hestekyndig veterinær, så kan det hjelpe deg som hesteeier til:


- Å kunne kjøpe en haltfri hest som heller ikkke er disponert.
- Å kunne gjennkjenne trekk som disponerer for halhet
- Å kunne forebygge halthet.
- Å forstå at halthet så vel som treningsmetoder, kan være hovedårsak til dårlige prestasjoner.
- Å kunne sikre seg slik at halhet blir oppdaget tidlig og behandlet umiddelbart.


Når man forstår forbindelsen mellom halhet og hestens form og funsksjon så hjelper dette bl.a oppdrettere i å bedømme sunnheten til sine avkom. Halthet kan gi forandring i oppførsel og påvirke prestasjonsevnen. Dette kan være forårsaket av smerte i nakke , hals, skulder, rygg, hofter, ben eller hover. Så det er viktig å lokalisere problemet eksakt før man begynner med noen behandling.


Rund og perfekt bakpart. Meget skjev.
Årsaker til halthet

Halthet kan oppstår fra smerte som kommer fra en eller annen kroppsdel hvor det finnes nerve avslutninger. Dette innkludrer hudsår, hevelser og blåmerker, muskelsmerter, leddsmerter is (inflammasjon), senebetennelser, sene og leddskader, og skader på selve benskjelettet, mm. Halthet er svært ofte relatert til hestens fysiologiske oppbyggning og selve benstrukturen. Er hesten fra naturens side dårlig plassert på sine ben så er den og disponert for belastningsskader på  sener og ledd. 




Svakheter i rygg og lendeparti:
synlige skader som sår etter salen, cyster og byller kan hindre deg i å bruke hesten. Halthet eller forandring i bevegelsesmønsteret som stammer fra ryggsmerter er vanlig og kan begrense hestens bruk. Usymmetrisk utforming av rygg og bakpart sees lettest bakfra, og hvor mye det påvirker hesten sees først i trav på rett linje mot deg eller fra deg. Symtomene kan bli verre med sal og vekt av rytter.


venstre:Litt brede haser god linje.
Høyre: Hasevid gir en god avlshoppe

Bakbena:
Bakbena er selve drivkraften til all bevegelse. Bakbena bør derfor ikke vise noe tegn til svakhet i de delene som kan bøyes. Den nedreste delen av bakbenet må være bygd opp på samme måte som frambeina. Unntaket er at bakbena har rettere koder. Hasene må være sterke og fint utformet. De må ikke være for lange og det må ikke være svakheter der de er festet til pipen under og underlåret over. Sett bakfra skal hasene være rette og ikke vinklet innover (kuhaser) eller utover(hasevid)
 
Forben og bakbens halthet: Kodebeinet strekker seg fra kronleddet til kodeleddet. Det bør ha samme vinkel som framkanten av hoven. vinkelen er ca 45-50 grader på frambeina og ca 50-55 grader på bakbena. En kaldblodshest har ofte en brattere vinkle og kortere kodeben.

Kodeleddet er plassert mellom kodebeinet og pipen og er viktig for støtte og bevegelese. På baksiden av leddet sitter det to små kodeseneben som hjleper til å få senene til å gli på leddet. Styrken til kodeleddet er også avhengig av beinets vinkler. 

Svakheter i framkneet: Dersom framkneet heller bakover er dette en alvorlig feil som ofte fører til halthet. Heller framkneet noe framover er det mindre alvorlig. Harde kuler kan føre til bevegelseshemming og må undersøkes. Væskefyllte knehævelser kan redusere yteevnen. Smerte i knærne kan føre til at hesten snubler på hardt underlag eller når den lander etter et hinder.


Gode velforemede  hover

Svakheter i høvene som disponerer for halthet:
Høvene må være velkonstruerte, like stor og i en størrelse som passer til hestens vekt. Hovproblemer er den vanligste årsaken til halthet hos hest. Det er flere tilstander som kan forårsake alvorlige haltheter dersom de ikke behandles eller oppdages i tide. Derfor er det svært viktig å holde et godt øye med høvenes tilstand. Det er også viktig at man vet hva slags tilstander som kan ramme en hests hover og hvordan man kjenner dem igjen.
  • Flate såler skades lett og disponerer hesten for halthet
  • Trange høver gir lett sur stråle og kan føre til halthet
  • Spesialsko kan rette opp svakheter i høvene
  • En trang hov er ofte mindre enn nabohoven og strålen innskrumpet. Hesten har da dårlig hovkvalitet og verdien påvirkes.
  • Hevelse i kronranden kan sees i framkant av hoven
  • Etter forfangenhet får ofte høvene konkave tåvegger med ringer
  • Forbeining i draktbrusken kan medføre halthet slev om mange ikke blir det.


Venstre: Overbein under kneet. 
Høyre: Lang og svak pipe.
Svakheter i kodene:

  • Dersom kodebenter er veldig steilt kan bena lett skades.
  • Dersom kodebenet er veldig vinklet, får alle leddbånd større belastning.
  • Denne vinkelen endres ettersom draktene er for høy eller forlav
  • Svært lange eller svært tynne kodeben er er svake.
  • Høy ringfor er en alvorlig benpåleiering rundt kronleddet.
  • Halthet er vanlig med høy ringfot, men unntak finnes.


Halthetsundersøkelse av veterinær

Halthetsundersøkelsen går ut på at veterinæren foretar en metodisk sjekk og bøyning av ledd for å finne eksakt hvor problemet og ømheten kommer fra. Ofte kan det være lurt å foreta dette på en veterinærklinikk fordi de har et bedre egnet underlag som er helt flatt.

  • Veterinæren vil vite om eieren husker når haltheten oppstod første gang, og hva som skjedde i forkant
  • Det foretas en visuell undersøkelse når hesten er i ro. Veterinæren studerer hesten fra avstand og etterpå nært , og kjenner etter om hesten har uregelmessigheter, hevelser og smerter, mm. 
  • Hesten leies i skritt og trav foran veterinæren på jevnt og helst litt hardt underlag. Veterinæren studere hestens bevegelser forfra og bakfra samt fra begge sider, og ser etter uregelmessigheter i gangart og benføring, samt hoderisting, vektskiftning og stivhet. Ofte innkluderer undersøkelsen at hesten må vises på begge hender i lonsje, og noen ganger bør den også vises med rytter. Hvis hesten eks kun er halt med rytter vil dette indikere et ryggproblem. Hesten bør vises både på hardt og mykt underlag fordi ulike typer halhet oppfører seg forskjellig på ulikt underlag. Travet er vanligvis det nyttigste når veterinæren skal studere uregelmessigheter, men i langsomt skritt kommer det fram små uregelmessigheter som ikke vises i trav, og noen ganger må hesten galopperes før haltheten blir tydelig.
  • Bøyeprøver hvor veterinæren belaster leddene ved å holde de bøyd i noen minutter. Deretter skal hesten traves fram umiddelbart. Haltheten blir tydeligere der problemt sitter pga større smerte. 
  • Hov testing med et instument veterinæren har. Trykk plassert på spesielle deler av sålen for å lokalisere smerte.
  • Etter disse testene bør veterinæren ha funnet ut hvor smerten og haltheten til hesten ligger. Hvis ikke så kan veterinæren bedøve ledd for ledd for å kunne fastslå med sikkerhet hvor smerten sitter. Ved å blokkere smertefølelsen i eks hovleddet, og hesten forsatt halter, så vet man at det ikke er der problemet sitter.
  • Røntgen eller ultralyd er et andre hjelpemidler som brukes til å påvise årsaken til halthet. MR blir brukt til å diagnostisere halthetsårsaker som både ligger i vevstruktur og benstruktur på en måte som gir noen utrolige detaljerte opplysninger om tilstanden .


Når du kjøper en hest, bør du få veterinæren foreta en like omfattende undersøkelse som når han er på jakt etter en utydelig halthet. Kjøper du en dyr hest så lønner det seg ofte å ta røntgen av alle ben selv om det fordyrer undersøkelsen. Les mer om veterinærundesøkelse og veterinærattest her. Last opp veterinærundersøkelsesskjema som veterinæren fyller ut. Klikk her

Det viktigste spørsmålet veterinæren vil stille deg er "Hva skal du bruke hesten til?". Han bruker dette sammen med eventuelle funn og bedømningen ellers til å kunne gi deg en anbefaling om kjøp eller ei. 



Bøyeprøvene og AAEP Halthets-skala

AAEP retningslinjer beskriver gradsystemet slik:

Et halhhetssystem er utviklet for å hjelpe veterinærene til å bedømme og registrere halthetsproblemer. Skalaen går fra null til fem, hvor null er ingen halthet og fem er ekstremt halt. 

0: Overhodet ingen antydning til halthet
1: Haltheten er vanskelig å observere og er ikke konstant synlig uansett test(dvs med rytter, på volte, hardt underlag, etc.).
2: Haltheten er vanskelig å observere i skritt eller i trav på rett linje, men alltid synlig i gitte omstendigheter som (eks. med rytter, volter, hardt underlag, etc.).
3: Haltheten er konstant og tydelig i trav under alle omstendigheter.
4: Haltheten er tydelig i skrittk.
5: Haltheten er så tydelig at hesten viser liten evne til å sette vekt på foten, eller vil bare stå i ro. eller kan rett og slett ikke røre seg. . 

 
Det er viktig å huske at selv om hesten er ren på halthetstesting gjennom bøyeprøver, så er du ikke garantert at det ikke finnes noen problemer. Mange andre faktorer påvirker hestens yteevne og prestasjon som:

  • hestens naturlig byggning
  • Hovpleie 
  • Bruk av leggbeskyttere
  • Fysisk form og kondisjon til hesten.
  • Grad og treningsmåte
  • Type prestasjon og nivå
  • Alder
  • Evner, balanse, og rytterens erfaring
  • Underlag og rideforhold
  • Sykdom eller skade
  • Arvelige anlegg
  • Andre

For at en veterinær skal kunne evaluere halthet hos hesten på best mulig måte, bør hesten være i form og i trening ved undersøkelsen.

Annonser
Eier: www.brandweb.no