Hesteplassen

ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

Halthet og prestasjon for spranghester

Kilde: Lameness and Performance in the Sport Horse: Show Jumping by Sue Dyson, FRCVS and AAEP member
Oversatt og redigert av Hesteplassen

Les også om: Halthet eller Halthet og dressurhester.

Sprangsporten

Det atletiske kravet til en elite spranghest er enormt stort. Hestene må kunne hoppe store hindere med presisjon, nøyaktighet og forsiktighet og samtidig kunne gjøre dette på tid. Spranghestene må være myke og elastiske for å kunne ta små vendinger og hoppe tilsynelatende fra stillestående samtidig som den og skal kunne hoppe i galopp. Disse hestene må ha en utrolig styrke i bakparten og bakbena for å kunne tilpasse seg ulike skritt lengder, kunne foreta "dype" hopp og samtidig ha kapasitet til å hoppe mange store spredte hindere.

flesteparten av de suksessfulle elitehestene er naturlig velbalanserte atleter med elastiske og løse bevegelser. De er relativt store hester som stort har en kroppsvekt på 1200 til 1500 pund. Ulikt mange andre hestesport disipliner har sprangsporten en jevn fordeling av hingster, hopper og vallaker, og det ser ikke ut til å være noen forskjell på skadeevne blant disse. De fleste elite spranghestene er varmblods ridehester som varierer i fysisk byggning, men alle er generellt velproporsjonerte. Det eneste unntaket er høvene som ofte ikke er velformede og heller i i riktig størrelse i forhold til hestens vekt. Noen ganger er det medfødt og andre ganger så skyldes det dårlig skoing. Ved å ta ekstra godt vare på spranghestens hover vil man kunne unngå en del halthet.

Elite spranghesten har som oftest et tett stevne program og har derfor liten tid til å komme seg fra en skade inninnen den skal ut å konkurrere igjen. Samtidig må den også tåle å stå på transport i timevis mellom hvert stevne og ofte stå oppstallet i små trange bokser hvor den vanskelig kan snu seg. På denne måten blir hestens mosjon begrenset til ridning eller leiing. Siden disse hestene reiser så mye blir det vanskelig å bruke samme smed og dermed risikerer de at hovene beskjæres og skos litt forskjellig hver gang. På grunn av den høye intensiteten i konkurrering er det ekstremt viktig å oppdage ethvert problem så tidlig som mulig, og derfor er også regelmessig bevegelse av det muskulære systemet anbefalt.

Starten på kronisk halthet

Belastningen hesten får på bakbena i frasparket før hinderet og forbena i landingen etter hinderet er enorm. Hesten får også en et ekstremt vridningsmoment på leddene når den tar små raske svinger. Så mulighetene for å utvikle en kronisk halthet er stor, men ofte har haltheten så liten grad at hesten forsetter i konkurranser, men med dårligere resultat. Noen hester er allikevel i stand til å opprettholde sin prestasjonsevne tross en mindre grad av halthet. Problemet vil kanskje ikke bli synlig før hesten blir stillt overfor store atletiske krav. Problemer som er forårsaket av lav grad av halthet viser seg ofte som et prestasjonsproblem mer enn en halthet.

Tegn til muskulære problemer er:

Skubber ulikt i ifra med bakbena, og bakbena driver til en side så den ikke hopper rett hindere.
Motvilje mot å svinge.
Vil kun lagde på samme forben.
Har problemer med avstand i kombinasjoner
Problemer med endring av skrittlengder.
Motvilje mot å gå dypt inn i hinderet, eller har tendens til å rive under slike omstendigheter.
Forter seg for mye mot hinderet. (stresset)
Stopper (refuserer)
Bytter ben bak i galopp

Kronisk halhet må identifisere og kontrolleres fordi:
1) Hesten skal passere veterinærkontrollen på internasjonale stevner
2) Den skal kunne ha optimal yteevne
3) Man må redusere risikoen for å utvikle sekundære akutt problemer.

Elitehesten Lactic i fin form

Starten på akutte problemer

Det er mange potensielle årsaker til akutte halheter som heller ikke er uvanlig for spranghester, hverken elitehester eller andre. Det er derimot en del tilstander som ser ut til å oppstå for elite spanghester på høyt nivå, i forhold til hester som konkurrerer på et lavere nivå. Disse innkluderer spesiellt akutte sene og leddbetennelser i kodeledd og hovledd samt inlamasjoner av leddbånd i både for og bakben.

Klinisk undersøkelse

Når man skal ta seg av en elite spranghest så krever det kunnskap om den individuelle hesten. Man må vite hvordan den beveger den seg til vanlig på rette linjer, på volter, på mykt og hardt underlag, samt hvordan den vanligvis reagerer på ulike manipulernede tester. Det er viktig for veterinæren at han har et godt forhold til både rytteren og hestepasseren. Rytteren kjenner hesten fra ridningen og alt det innebærer, mens hestepasseren kan ofte fortelle mer om små forandringer i oppførsel både fysisk, emosjonellt og mentalt. En klinisk undersøkelse av hesten bør innkludere en nøye gjennomgang av bena og ryggen for å se om det finnes små hevelser, smerte, anspente muskler eller varme noe sted. Utviklingen av veskefyllte hevelser i ledd selv når halthet er fraværende bør betraktes med skepsis. Bevegelse, vridning og bøyning av ledd bør foretas for å sjekke bevegelighet og når og hvor hesten viser tegn til smerte.

Hestepasseren leier mellom klassene.

Et stort antall elite spranghester har tendens til grader av skjelving i ett eller begge bakben, en ufrivillig muskulære bevegelse i bakpart og hale. Det ser ikke ut til at dette kan assosieres dårligere prestasjonsevne, men det kompliserer evalueringen av bøyningen og av bakbena. Hesten bør evalueres når den leies fritt rundt på hardt underlag, samt i lonsje på begge hender på både hardt og mykt underlag. Man må observe nøye reaksjonen på hvert ben. I noen tilfeller må man evaluere hesten med rytter, og hvis nødvendig må den hoppes før man oppdager problemet. Det kan også være nødvendig å stole på rytterens følelser når han hevder at hesten ikke er i orden.

Lokal nerveblokkering er en teknikk som brukes for å isolere deler av smerten, enten for å fjerne en synlig halthet, eller for å forbedre prestasjonen. Det er ikke lov å delta på stevner med en hest som har fått slike bedøvelser, fordi det anses som doping. Lokal nerveblokkering utføres av veterinæren for å få et tydligere bilde på haltheten og problemet. Hvis bedøving av en lokal nerve fjerner haltheten fordi smerten forsbvinner vet man at det er der smertekilden sitter. Røntgen, ultralyd og også MR er verdifulle tilleggs teknikker for å få en mer korrekt diagnose.

I trav på mykt underlag

Utviklingen av hevelser og fyllinger i et ledd, smerte ved passiv manipulering av et ledd, eller halthet etter en bøyeprøve er alle indikatorer på mulige alvorlige problemer som kanskje bør behandles med en sprøyte som settes i selve leddet. Når man vurderer fordelene av sprøytebehandling av leddsom har en lav problemgrad, må man forstå at dette kan medføre en risiko slik at det kun brukes når det er høyst nødvendig. Leddet bør alltid røntgenfotograferes for å kunne avgjøre om hesten har et gammelt leddproblem eller om det er et nytt problem. Ryggen til hesten bør alltid undersøkes grundig fordi den ofte påvirke lavgrads muskulære skader og abnormaliteter i bena som bl.a er forårsaket av trykk (eks feil sal) mot toppen av ryggsøylen. Dette kan forårsake ubehag og bevegelseshemming for atletiske elite spranghester.

Når det gjelder skoing så bør man prioritere med en dyktig smed som sikrer rett fotbalanse og best mulig form på hobvene. Brodder bør brukes med stor forsiktighet siden de gir en ekstra trekkkraft og dermed gjør foten ubalansert. Når man undersøker og betrakter en hest bør man alltid se på den som en helhet og ikke som deler. Spranghesten som andre hester krever variasjon i arbeid og perioder med hvile. Å holde humøret oppe i hesten er like viktig som å holde kroppen i form.