Gode hesteben og rideunderlag!

En frisk hest? Vanlige Sykdommer Giftige planter Gode hesteben Ryggsmerter Nakkesmerter Muskelsmerter Lever problemer Hvorfor Vaksinere Helsesjekk Nervesystemet Stall Allergi Har hesten vondt? Muskelsmerter Forstå smerte Afrikansk Hestepest Stivkrampe Innvoldsorm Hovproblemer Overopphetning Helsesjekk Den gamle hesten Halthet Halthet Spranghester Halthet dressurhester Vanlige Sykdommer Flått & Sykdom Magesår hos hest  Kverke Mattilsynet

Det ideelle rideunderlaget varierer med grenen innen hestesporten, klimaet der du bor, det naturlige bakkelaget og sted (inne eller ute). Det er lettere å velge et passende underlag for en enkelt sport inne i en ridehall, enn å måtte dekke flere behov i forskjellige grener på en utebane. Ute spiller nemlig de uforutsigbare effektene av været en rolle. Den viktigste investeringen og de praktiske forhold rundt daglig vedlikehold av banen er også viktig. Som et resultat, blir ofte sluttresultatet en kompromissløsning mellom det ideelle og det praktisk/økonomiske som gjerne ikke er i hestens beste interesse. 

Hestens biomekanisme

Ved å studere hesters biomekanisme, dvs hvordan hester beveger seg, har forskere blitt i stand til å fortelle hvilken del av hoven eller benet som får den største belastningen i løpet av fasene i hvert steg. 

For eksempel for oss mennesker er den repeterende sjokkbelastningen vi utsettes for med bakken årsaken til at vi utvikler osteoarthritis (degenererende leddsykdom ). Aktiviteter som innvolverer springing eller hopping hvor der er en luftbåren fase, er mye mer skadelig enn å gå eller jogge, fordi man alltid har minst en fot i bakken. Sjokkbelastningen på hoven i det den treffer bakken er den mest kritiske og viktigste fasen i steget i forhold til å kunne utvikle en degenererende leddsykdom hos hesten. En beskrivelse av den kjedereaksjonen som oppstår i det hoven treffer bakken hjelper oss til å forstå hvorfor det er slik.  

I det hoven nærmer seg bakken flytter den seg framover og nedover, og i det øyeblikket den treffer bakken reduseres farten raskt.  Selv om hoven skal absorbere sjokket  for skjelettsystemet, sender denne raske nedsettelsen av fart en sjokkbølge opp mot hestens ben. I det sjokkbølgen fortsetter opp bena, er det to spesifikke typer av vev som hjelper mot spredningen av sjokket: ben og brusk. Siden ben forholdsvis effektivt absoberer sjokk, kan sterkt overdrevne sjokkstøt føre til mikrobrudd. Brusk absorberer sjokk bedre enn ben, men siden det kun eksiterer i tynne lag i leddene gir det en relativt liten hjelp i å redusere på sjokkstøtet. Repeterende støt, spesiellt de av stor kraft, kan føre til progressive bruskskader og bruskskader som ikke kan repareres. Disse kan tilslutt resultere i degenererende leddsykdom.

Effekter av fotarbeidet

Det å redusere sjokket fra støt er noe man bør ta i betraktning når man velger å vurdere bakkeunderlaget for konkurransehester. "Støt motstand" er et uttrykk som er brukt til å beskrive hestens fotarbeids-evne til å absobere støtkraft. Den berører hovedsakelig hovens nedadgåpende bevegelse. Overflater med høy støt motstand (eks asfalt) absorberer lite energi på støt og blir asossiert med høyt støtsjokk. Overflater med lav støtmotstand (eks spon) absorberer mer energi fra støt og resullterer i lav støtmotstand.

DEt er nyttig å sammenligne de fysiske egenskaoer av de forskjellige underlag i forhold til deres effekt på hest. Hardt underlag som asfalt, betong og hardpakket jord har en høy støtmotstand. Bena senker konsekvent farten etter kontakt med bakken som fører til høy støtkraft og stor rystelse. Siden harde underlag ikke tillater tåleddet i å trenge igjennom oppstår det et stort press på hovseneben området(navicular) . Derfor er harde underlag spesiellt ødeleggende for hester med hovsenebensproblemer(navicular) .

Sand derimot har en noenlunde lavere støtmotstand en hardt underlag, men arbeid i dyp eller tørr sand kan føre til andre type skader. I tillegg må hesten ha en mye større muskulær styrke for å overvinne sandens tendens til synke under foten. Hjerterytmen på hester som jobber i dyp eller tørr sand øker med opp til 50% mer. Dette forklarer hvorfor sand er så slitsomt for hester å jobbe på.  Alle som har prøvd å løpe på stranden har erfart dette selv.

Egenskapene for gress, innkludert dens støtmotstand, avhenger av flere faktorer som spesiellt fuktighetsgraden i jorden. For eksempel når jorden tørker, øker støtmotstanden. Selv om fuktighet  senker støtmotstanden, vil for mye fuktighet gjøre at hesten lettere vil gli. En godt vedlikeholdt gressbane gir et utmerket fotarbeid, men det er vanskelig å holde gresset i en slik tilstand. Forringelse av overflatens gode egenskaperin i tørketider eller ved tunge nedbørstider er et problem for gress arenaer og stier.

Det er mange flere komponenter av fotarbeidet som påvirker hesten dins potensiale til å konkurrere  (og mulighet for skade) enn de som har blitt nevnt her. Det beste forslaget til å redusere risikoen for akutte og kroniske skader som oppstår på grunn av fotarbeidet er å bruke sunn fornuft. :

• Prøv å trene med samme type fotarbeid hjemme som det du vil konkurrere på. Bråe forandringer for fotarbeidet til hesten er en av de ledende årsaker til skade. 

• Unngå uoverensstemmende fotarbeid. Overflater som har harde og myke felter, dype og grunne felter, eller tørre og glatte felter kan være farlig.

• Forsikre deg om at hesten din er trent og i kondisjon for jobben du ber ham utføre. På den annen side kan det å overtrene og overkondisjonere en hest føre til skader når trøttheten blir gjeldende.

• Eliminer eller reduser effekten fra andre konkurranserelaterte skader som skoing, trening, kondisjons og konkuranseplan,  mm. og tidligere tilstander.