ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

BRANSJEREGISTER:

Kategori / Categories:

All other countries Behandling & Klinikker Butikker & Utstyr Bøker For/ Høy /Tilskudd Gårdsferie Hestetransport / Bil Hovslagere Landbruk Rideferie / Riding holidays Rideleir Ridesenterere Staller, haller og ridebaner Undervisning / kurs Vogner / sulky

Den Gamle Hesten

Kilde. Managing The Horse In Old Age by Steven Haughen, DVM.
Oversatt og redigert av Hesteplassen

Chatteside for de med Gamle Hester (eng) :  Gå til chattesiden

Å være gammel er et ganske relativt begrep for hester fordi noen virker gamle allerede i 8-10 års alderen, og andre virker unge og spreke i en alder av 25 år. Disse forskjellene kan noen ganger skyldes rasen, gener, helse og pleie,  samt type arbeid hesten har gjort i årene som har gått. Når en hest har blitt voksen sies det at 1 hesteår tilsvarer 3 menneskeår, dvs da si at en 20 år gammel hest kan regnes for å være like gammel som et menneske på 60 år. De fysiske tegnene hesten viser på alderdom varier veldig, men innkluderer ofte:

1. Tap av muskelmasse som resulterer i en slapp og "potteformet" mage.

2. Endring av vektfordeling, de kan ha fett en plass og være tynne andre steder.

3. Endringer i ansiktet som eks en hengende undeleppe og en bøy på "lommene" over øynene.

4. Endring i pelsen, fargeforandring,  og/eller at de har stive lange hår som de ikke mister ordentlig.

Vanlige problemer eldre hester får:

Tannproblemer: Dårlige tenner som gjør det vanskelig å tygge og fordøye maten. Hestens tenner slites gradvis ned, litt hvert år til det ikke er mere igjen. For mange hester er tap av tenner og tyggeproblemene dette gir det som reduserer deres levetid. Årlig sjekk av tennene er veldig viktig. Tannrasp fjerner skarpe kanter og tannspisser og forbedrer tyggeevne og fordøyelsen. På de veldig gamle hestene, så har tennene veldig små røtter som gjør at de lett løsner. Tannrasp kan forårsake at de løsner og faller ut før tiden. Ved å undersøke og raspe disse tennene før hesten blir for gammel, kan man unngå at slike problemer oppstår.

Lever og nyreproblener: Disse problemene viser varierende symtomer, og hesten kan virke sløv, listless, snublete eller slepe bakbena. Den kan ha en dårlig apetitt, men og en helt normal uten å legge på seg. Den drikker gjerne ekstremt mye vann og urinerer veldig ofte. En blodanalyse kan hjlepe med å diagnostisere disse problemene, og hver behandling vil innkludere endring i forplan (spesialfor) og noen ganger medisinering.

Hormon problemer: A). Hester med lavt stoffskifte  (styrt av skjoldbrukskjertelen) er ofte overvektige og mangler energi. En blodanalyse kan avgjøre om det er et problem, og hestens for kan bli supplert med tillegg som medisin B). Binyrene er en liten kjertel ved nyrene som ofte kan være utslitte etter en lang vinter eller en periode med stress, som resulterer i at hesten drikker store mengder vann og holder hardt på foret uansett hva den blir foret med. C). Svulster på hypofysen (en kjertel i hjernen) kan forårsake at binyrene produserer for mange hormoner. Disse hestene vil ha en lang, røff og krøllete pels som de vanligvis aldri mister. De kan også ha et større tap av muskelmasse som resulterer i en mer tydelig svai rygg.

Vekt problemer: Den overvektige hesten får ofte aldersykdom pga at de er overforet, har stoffskifteproblemer eller mangel på mosjon. Den ekstra vekten belaster mer hestens lunger og hjerte og og forverrer sykdommer som leddbetennelser, forfangenhet (les mer nederst på siden)) og hovsenebensbetennelse. Fettsvulster finnes vanligvis oftere i en eldre fet hest, og ligger generellt inne i hesten og ser ofte ut som en stor sopp. De kan omslutte innvoller og dermed forårsake blokkeringer, sirkulasjon kollaps, kolikk og til og med død.

Noen ganger føler folk at de nesten ikke gir hesten for, men fremdeles er den fet. Mange hesters metabolisme vil synke når de får mindre for, og dette gør at hesten kan beholde sitt energilager når mat ikke er tilgjenegelig. Noen ganger er mosjon den eneste måten å få disse hestene til å gå ned i vekt på, for det får opp metabolismen.

For mye vekttap også et problem

Når hesten eldes blir det ofte en redusert effektivitet i fordøyelsen. Det er antatt at eldre hester trenger 10 til 20% økning av for for å kompensere med dette. Undersøkleser har bevist at eldre hester trenger høyere kvalitetsproteiner, lettere fordøyelig eneri og øket mineralmengde i forhold til den vanlige voksne hesten. Hester over 20 år krever ofte det samme som en åringer. Når en eldre hest har blitt for tynn, er det vanskelig å få den til å legge på seg igjen. Noene ganger legger den ikke på seg uansett hva du forer med. Enkelte greier det med å gi et variert for med mye tilskudd.

Hester som fremdeles har gode fortenner har den fordelen at de kan gå på beite, eller gresse litt hver dag. Hvis fortennene er i dårlig stand vil hesten ha problemer med å få tak i gresset. De bakre tennene har 24 premolars og molars som skal tygge maten. Hvis disse er i dårlig stand vil hesten ha problemer med å tygge. Det kan da være nødvendig å knuse foret eller å lage en grøt av kornene. Høyet kan kuttes opp eller lages om til små myke gresspellets. Noen ganger er et komplett for hester som ikke kan tygge blandet slik at det kun er et grunnfor som har konsistensen til hvetemel. Slike hester kan dessverre kveles av pellets, og mangelen på grovfiber kan ofte føre til kolikk. Et tilskudd av høyenergifor som kornolje kan bli tilført foret.

Vitaminer

 Den eldre hesten kan ha visse medisinske problemer som krever vitamin tillegg. Dog administrering av store doser vitaminer, langt større enn det som er anbefalt for en åring er ikke alltid en fordel. På grunn av metablolismen til en eldre hest er det ikke mulig for den å håndtere store doser vitaminer, og en oversupplering av dette kan forårsake lever og nyre skader, eller også svikt av disse organene.


Forfangehet Kilde: wikipedia

Vanlige årsaker på hest er forspising på kraftfor og fett. Forfangenhet er en meget smertefull lidelse i hoven. Lidelsen skyldes forandringer i hovens normale blodtilførsel, noe som forårsaker hevelse (betennelse) som kan føre til at hovens struktur svekkes. I meget alvorlige tilfeller kan hovbenet rotere eller synke ned i hoven og i verste fall kan spissen av hovbenet bryte igjennom hovsålen. Forfangenhet kan forekomme i to former: akutt og kronisk. I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig og er meget alvorlige. Kroniske tilfeller er tilfeller som ikke har latt seg kurere fullstendig. Disse er ofte mindre alvorlig, men hesten vil oftest være plaget resten av levetiden. Hester som får i seg store mengder karbohydrater sorn for eksempel korn, melasse, havre, sukker o.l. kan utvikle sykdommen. Dette kan skje ved at hesten kommer seg ut og spiser av kraftfor sekken. Les mer på dyrlegenett