Hesteplassen

ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

Hovproblemer

Kilde: Le Cheval, Larousse av Dr Jacques Sevestre og Nicole A. Rosier, Naturhov og Narvik Dyreklinikk
Oversatt og redigert av Hesteplassen

Hovproblemer er den vanligste årsaken til halthet hos hest og forebyggende hovpleie kan lett bli oversett av eieren. Det er flere tilstander som kan forårsake alvorlige haltheter dersom de ikke behandles eller oppdages i tide. Derfor er det svært viktig å holde et våkent øye med høvenes tilstand. Det er også viktig at man vet hva slags tilstander som kan ramme hestens hover og hvordan man kjenner dem igjen. Hovene til en hest er fantastiske strukturer. De bærer hele vekten av hesten, I gjennomsnitt ca 500 kg, på fire områder som er ca 15 cm i diameter hver. Hver hov bærer altså i hvile ca 125 kg hver. Denne tyngden øker mange ganger når hesten beveger seg. Hovens struktur og form er helt avgjørende for at dette faktisk er mulig. Hovveggen beskytter hovens indre struktur og holder hoven fuktig. Den er tykkere ved tåen enn ved helen. Hovveggen ved helen er mykere fordi dette vevet er nyere.

Grunnleggende strukturer i hoven

Hovveggen: Denne er laget av et hornlignende materiale på same måten som neglene våre. Dette hornmaterialet vokser ut fra kronranda øverst I hoven, og også fra undersiden av hoven, fra sålen og fra kråka. Veksten av hornet er ganske langsom, ca 0,5 til 0,8 cm pr måned. Hovveggen omgir bløtvev og skjelett inne i hoven. På frambeina danner den fremre hovveggen en rett linje fra bakken og inn i kodeleddet. På bakbeina er denne linjen noe brattere. Hovveggen skal slites jevnt.

Sålen: Dette er hovens underside. Den skal være svakt konkav. Sålen er noe elastisk. Når hoven bærer vekt skal ikke sålen være I kontakt med bakken. I sentrum av sålen er det hevet del som kalles kråka. Denne skal være i kontakt med bakken når hoven bærer vekt.

Kråka/strålen: Dette er et forhøyet trekantet område i sentrum av sålen. Den har som formål å gi feste på mykt underlag og å pumpe blodet gjennom hoven ved at den blir utsatt for motrykk når hoven bærer vekt. Den fungerer også som støtdemper i noen grad. Kråka deler sålen inn i to like halvdeler. Den skal tåle å utsettes for trykk.

Ta vare på høvene til hesten din

Noen enkle forholdsregler som sørger for at hestens hover holder seg i god stand:

Rengjør hovene daglig med en hovskrape. Dette gir deg også en regelmessig sjekk av hovene slik at du lett oppdager eventuelle sprekker og unormaliteter, samtidig du kan følge med på skoenes tilstand hvis den er skodd.
Fôr med en velbalansert diett, slik at hesten får i seg de riktige byggestoffene den trenger til hovvekst. Hvis hesten din har dårlige hover kan du gi et kosttilskudd som er ekstra bra for hovene, som for eksempel “farrier’s formula”. Spør veterinæren din eller hovslageren om råd.
Få smeden til å komme med regelmessige mellomrom. Vanligvis trenger en hest å bli skodd ca hver 6. uke
Ta kontakt med veterinæren ved det minste tegn til halthet. Det er meget sannsynlig at haltheten stammer fra et problem i hoven.

Paralelle linjer
Hovens oppbyggning og funksjon: Sett fra siden skal hoven og koden ha samme vinkelen. Studier viser derimot at hos de fleste hester er det ikke slik. Hovbenet vil som oftest ha en rettere vinkel enn kodebenet. Vanligvis sier men at hoven og koden skal ha en vinkel på ca 45-50 grader på frambeina, og mellom 50 og 55 grader på bakbeina. Men mange av de moderne hestene trenger en brattere vinkel for at knoklene skal ligge med lik vinkel. Rund 55 grader på frambeina og nærmere 60 grader på bakbeina. Dette er uansett noe som først vil være synelig ved røntgen bilder for den aktuelle hesten. Hvilken betydning en liten feil i vinkelen virkelig har er usikkert. Store avvik i denne vinkelen vil føre til belastningsskader.

Hesten skal lande flatt med hoven, eller ørlite tidligere med helen. Lander hesten slik med hoven vil det myke vevet i hoven virke støtdempende. Om vinkelen er feil vil hesten lande annerledes med hoven, og slite mer på noen områder enn andre. Sett fra siden skal pipen ha en rett vinkel og være plasser like over hovballene. En rett strek skal gå gjennom senter av pipen og til hovballene. Dessverre er det sjelden at hester er perfekte. Hos mange hester vil pipen ligge lengre bak når vinkelen på hoven og koden er korrekt. Dette gir økt trykk mot hælene og kan være opphav til mange skader.Sett forfra skal hoven ha best mulig bæringsflate rett under benet. Dette sikrer korrekt bevegelse og støtdempning. Benet skal se rett ut gjennom alle ledd og hoven. Hesten skal også bevege seg med benet i ett plan. For å se dette er du avhengig av video og muligheten til å spille av sakte. Mange hester beveger hoven og koden innover eller utover i svevefasen.

Lameller: Hovveggen har et innvendig lag med "lameller" (en slags blader). Disse er flettet i et annet lag som sitter fast i hovbeinet og holder hoven trygt på plass. Der er omkring 550 til 600 lameller i en enkelt hov og deres samlede areal er ca. 1,3 kvadrat meter, som en ekstra detalje kan nævnes at på hver af de 550 til 600 primære lameller er der yderligere 150 - 200 sekundære lameller.

Hovslager er viktig: Regelmessig beskjæring og skoing er enda viktigere enn regelmessige vaksinasjoner og ormekurer. Dette er en garanti for at hovene behandles så godt som mulig og at ethvert problem i høvene oppdages tidlig. Det er viktig å ha en god, utlært smed til å gjøre dette arbeidet. Spør gjerne venner og bekjente om de har noen å anbefale.

Hva smeden gjør regelmessig:

Hvis hesten er uskodd vil smeden trimme høvene, dvs skjære av litt av sålen, og raspe de ned til en ideell hovform. Hvor ofte dette må gjøres avhenger av hvor raskt hovene vokser. Det varierer mellom 4 og 8 uker.
Hvis hesten er skodd, taes skoene av, hoven trimmes slik at den igjen har en optimal fasong og skoene settes på igjen, evt settes det nye sko settes på. Skoene vil alltid formes og tilpasses til hoven, ikke hoven til skoene.
Når hovene trimmes prøver smeden å balansere foten slik at overflødig vekst fjernes, spesielt fra tåa hvor de vokser raskest. Så raspes hoven slik at bæreflaten blir jevn. Balanse oppnås når begge draktsidene tar ned i bakken samtidig og leder til en overrulling i midten av tåa. Denne bevegelsessymmetrien hjelper hoven og benet til å fordele vekten de utsettes for jevnt. Slik fordeles vekt og slitasje i ledd og skjelett på en optimal måte.

Type sko

Skoene lages slik at hesten blir i stand til å trene lengre og arbeide hardere, spesielt på hardt underlag. De beskytter hoven mot slitasje. Som regel er det best å bruke den letteste typen sko som passer I forhold til hestens treningsmengde. Hvis skoene er for tunge kan dette resultere i ujevnheter i gangartene og unødig slitasje på hastens kropp. Smeden vil vite hva slags sko som passer best for hesten din.

Som oftest vil man foretrekke at hesten varmskoes (at skoen varmes opp slik at metallet blir mykt), siden tilpassningen da blir optimal. Med mindre det er gode grunner til noe annet vil man benytte flate sko. Hvis man bruker brodder skal disse taes ut når man ikke trenger dem, ellers kan de forårsake unødig stygge skader når hestene leker, eller sparker. Om vinteren kan man bruke “hovgrep”, en gummisåle mellom skoen og hoven, for å unngå kladder.

De vanligste lidelsene i hoven

Sprekker i hovveggen: Disse starter som regel som små sprekker nederst i hoven (gressprekker), men noen oppstår også oppe ved kronranden eller nærmere draktene (sandsprekk). De kan være horisontale eller vertikale, overfladiske eller gjennomgående (helt inn til lærhuden, dvs det kommer blod ut ev de). De kan føre til halthet og hvis de ikke behandles kan de til slutt bli infiserte og forårsake infeksjoner og mye smerte. Sprekker kan komme av mangel på visse næringsstoffer, dårlig eller utilstrekkelig skoing eller de kan skyldes en uheldig disposisjon i hoven. Det kreves raskt tilsyn både fra veterinær og smed.

Såleknusning: En såleknusning synes ikke alltid før man rensker opp under hoven med en hovkniv og skjærer bort det ytterste laget av sålen. Såleknusning er som et blåmerke i sålen. Videre kan den føre til betennelser og halthet. Årsaken kan være overanstrengelse, et traume eller en stein mot hovens såle, tynne såleflater eller dårlig skoing. Behandling inkluderer veterinærbesøk og hvile.

Hovbyll (en verkebyll inne i hoven): Dette er en ekstremt smertefull tilstand og hesten vil ofte hoppe på tre ben. Man kan tro at den faktisk har brukket noe. Denne smerten skyldes at det bygges opp et trykk inne i byllen fordi den er omgitt av hovveggen som ikke gir etter. Så snart man får skjært opp byllen og lettet på trykket vil smerten også reduseres kraftig. Slike byller dannes når sålen på et eller annet vis blir gjennomboret, slik at det blir åpning for infeksjoner inn i hoven. Dette er en potensielt svært alvorlig situasjon og du må øyeblikkelig kontakte veterinær. Hvis infeksjonen ikke behandles kan den spre seg til sensitive områder inne i hoven som skjelett eller ledd. Her vil det oppstå mer langvarig skade. Byllen kan også finne utløp for trykket ved å sprekke opp langs kronranda. Hele nedre delen av benet kan bli svært hovent ved en slik situasjon.

Stikkskader: Stikkskader i hoven er svært vanlige. Hvis hesten tråkker på et skarpt gjennomtrengende objekt som for eksempel en spiker vil den få en stikkskade i hoven. Det er da veldig viktig å notere seg hvor langt inn, i hvilken retning og hvor i sålen den gikk inn, før man eventuelt trekker den ut. Spikeren kan også bli sittende til veterinær kommer hvis man er usikker på hva man skal gjøre med den. Det er viktig å kunne finne ut om det underliggende hovsenebenet eller hovsenebensleddet er truffet av spikeren. Dersom spikeren har nådd inn til ben od ledd er prognosen svært dårlig med mindre øyeblikkelig hjelp kan gis. Det som kalles den farlige tredjedelen er den midterste tredjedelen av hoven hvor faren er størst for at skjelett og ledd er medinndratt.

Forbenet draktbrusk: Dette skyldes trykk på draktene over et langt liv. Dannes gjerne på innsiden av hoven først.

Sur såle: Dette er en infeksjon som angår kråka og sålen, og det produseres en stinkende, grønnsvart substans spesielt i gropa mellom disse to strukturene. Dette oppstår mest hos hester som står på vått underlag, og som sjelden får hovene rensket med hovskrape. Sur såle trenger veterinærtilsyn hvis det har blitt ille nok. Det er viktig å holde føttene tørre for å få hesten frisk igjen.

Gjennomtråkk: Dette er ikke så vanlig. Dette er et åpent sår som det kommer blod eller puss fra på eller rett over kronranda, på innsiden eller utsiden av hoven. Det kan skyldes et sår eller et traume, for eksempel at den har blitt tråkket på av en annen hest eller at den har tråkket på seg selv. Dette krever veterinærtilsyn.