ma	ti	on	to	fr	lø	sø
				1	2	3
4	5	6	7	8	9	10
11	12	13	14	15	16	17
18	19	20	21	22	23	24
25	26	27	28	29	30	31

BRANSJEREGISTER:

Kategori / Categories:

All other countries Behandling & Klinikker Butikker & Utstyr Bøker For/ Høy /Tilskudd Gårdsferie Hestetransport / Bil Hovslagere Landbruk Rideferie / Riding holidays Rideleir Ridesenterere Staller, haller og ridebaner Undervisning / kurs Vogner / sulky

Dressur
Annonse



Kilde: Dressurridning av Louise Nathhorst

Last ned: Dressurprogrammer
Nytt dressurprogram for Grand Prix UR:  Grand Prix FEI 2007 Young Rider
Dressur filmer for alle nivåer: Her kan du kjøpe
Dressurtrening Online: meget bra    

Anmeldelsesskjemaer Hestepass Hestelisens Ridestevner og hingster Konkurransereglement Rytterlisens Nye regler 2006

Dressur er en konkurranseform hvor hestens lydighed, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes, liksom rytterens oppstilling og samarbeide med hesten vurderes af dommerne. Øvelsene skal utføres i en hensiktsmessig form, som bygger på hestens naturlige forutsetninger.

Denne disiplinen er ofte blitt sammenlignet med klassisk ballet og blir ofte betegnet, som verdens vanskeligste sport fordi det kreves så fantastisk mange kvaliteter af både hest og rytter. Under konkurransen ris et program, hvor forskjellige gangarter og øvelser blir bedømt ut i fra en poengskala mellom 1-10. Helhetsinntrykket av hele ekvipasjen bedømmes, og visse øvelser anses som spesiellt vanskelige eller utslagsgivende.

Dressur er gradert så vanskelighetsgraden av øvelsene stiger i takt med nivået. Jo høyere nivå som ris, jo vanskeligere er det for mindre erfarne å bedømme de små finesser, som ligger til grunn for poengene. Ut over de obligatoriske dressurprogrammene er kür-programmene, hvor rytterne selv setter sammen et program med tilhørende musikk. Dett er en populær disiplin.

Et dressurprogam er oppskriften på rideveien på banen og avjør hvor og hvordan man rir, hvilke gangarter man har, og hvilke øvelser man utfører i en gitt rekkefølge. En dressurbane er 20x40 eller 20x60 meter. De letteste nivåene ris på 20x40. Dressurbanen er delt inn i bokstaver og alle overganger eller øvelser gjøres på en av de. Nøyaktighet er del av bedømningen når man rir programmene. Se bilde av dressurbaner.


Gangartene


Skritt:
Et godt skritt er firetaktet, dvs på hard underlag skal man høre 4 hovnedslag. Det skal være aktivt, men avslappet og ha en skikkelig bevegelse i bakbena for å få tilstrekkelig steglengde.

Skritt deles inn i 4 forskjellige tempo:
Fritt Skritt: hesten ris med lange tøyler
Mellomskritt: På tøylen med lett kontakt med hestens munn, skal ha framdrift
Samlet skritt: hesten er samlet, har en tydelig forkortning av skrittlengde
Øket skritt: Øke så mye som mulig, avslappet men energisk. Friere form enn i mellomskritt, men kontakten og ettergivningen beholdes.

Trav:
Et godt trav er rent og totaktig, og har dessuten en rolig og jevn takt. Hesten har god balanse som gjør at den beholder takten i eks korte vendinger. Travet skal være energisk, men avslappet og spenstig, dvs fjære godt fra bakken. hesten bør ha god bakbensaktivitet, slik at den kan både øke og bære vekt med bakbeina. Det ønskes stor frihet i skulderen med en rind forbensaksjon, samt en bevegelighet som ofatter hele kroppen.

Trav deles inn i 4 forskjellige tempo:
Arbeidstrav: Energisk og frambydene med god kontakt.
Mellomtrav: Energisk og frambydene med større steglengde, god balanse.
Samlet trav: mer buet form, kortere men høyere og luftigere steg.
Øket trav: Størst mulig steglengde mens takt og balanse opprettholdes

Galopp:
En god galopp er tretaktig, velbalansert og luftig. Det betyr at hesten fjærer godt fra bakken. Galoppen skal være energisk, men avslappet. Hesten skal bære seg selv uten å falle fram på skuldrene eller å bryte til trav. Galopp ris likt til begges sider, med enten høyregalopp eller venstregalopp.

Galopp deles inn i 4 forskjellige tempo:
Arbeidsgalopp: Grunnleggende tempo, balansert, kontakt
mellomgalopp: Lett økning i steglengde med god balanse.
Samlet galopp: Kortere men høyere steg enn arbeidsgalopp. Mer samling, med høyere bue i halsen.
Øket galopp: Maksimal steglengde med god balanse.



Hva er egentlig en halvparade?

Halvparaden utføres ved at rytteren retter seg litt opp, flytter overkroppen litt tilbake og legger undersjenkelen rundt hesten. Rett etterpå tar man litt mer støtte på tøylen og gir så nesten umiddelbart etter igjen. Når en halvparade utføres riktig beholder hesten energien, flytter tyngdepunktet bakover og blir lettere i hånden. En fin måte å trene halvparader på er gjennom overganger som eks fra trav til skritt, eller galopp til trav. Når man lager en halvparade minskes tempoet et kort øyeblikk uten at enegrien forsvinner fra hesten. Tyngdepunktet flyttes bakover fordi hesten tråkker mer inn under seg, steglengden nedkortes, og samlingsgraden øker i dette øyeblikk.


Hva betyr det å ha hesten samlet?

Hesten er samlet når den er sterk og smidig nok til å bære en stor del av kroppsvekten med bakbena og samtidig bevege seg med en mer komprimert kroppsholdning. Forutsetningen for å kunne samle hesten er at kontakten med hestens munn er stødig og fjærende og at hesten har riktig takt i gangartene. Hesten skal sparke kraftig fra med bakbena, ha et kortere, men høyere stegløft enn i arbeidsgalopp og bære vekten med bakbena. Hestens form er mer oppreist (buet i halsen) og stødig. En godt samlet hest bærer seg selv.