HVA SKJER?
ma ti on to fr
     1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      
September 2010
« »

BRANSJEREGISTER:
Kategori / Categories:
All other countries
Behandling & Klinikker
Butikker & Utstyr
Bøker
For/ Høy /Tilskudd
Gårdsferie
Hestetransport / Bil
Hovslagere
Landbruk
Rideferie / Riding holidays
Rideleir
Ridesenterere
Staller, haller og ridebaner
Undervisning / kurs
Vogner / sulky
Utskriftsvennlig
Fóring av hest

Kilde: Landbruksdepartementet


Du har anledning til å komme med faglig innlegg her. Husk kildereferanser. Så hvis du har informasjon du ønsker å dele med andre:Kontakt hesteplassen.




Les også:

Foring
Er havre farlig?
Velge godt høy
Høyballe Testen
Beregne Formengde
Intoleranse 
Fóre unghesten
Overvektige hester






Hesten levde opprinnelig på gressletter og er tilpasset å spise gress. Fordøyelsen er bygget opp med dette som formål. Hestens mage er liten og tilpasset å spise gras, og dermed tilpasset et foringsmønster med mange og små måltider. Fiberrikt for må alltid utgjøre grunnlaget i foret. Dette er grovfor, som høy, surfor el beite gras. Hesten trenger 1-1,5kg høy pr 100kg levende vekt hver dag.

Til hester i hardt arbeid gir en kraftfor i tillegg for å dekke energi behovet. Kraftforblandingene består av ulike råvarer. Havre, bygg, soya, hvetekli, betfor, vitaminer og mineraler. Havre er det vanligste kornslaget som gis til hest, bygg blir også brukt mest som fetnings for. Hesten trenger også vann, mengden varierer ut i fra formiddel, -mengde, temperatur, arbeid og størrelse på hesten. Dagsbehovet er fra 25-50L

Hester fôres tradisjonelt to til tre ganger i døgnet.


 Foto: istockphoto

Et slikt fôringsregime avviker mye fra hestens naturlige fôrinntak, som er å ete litt nesten hele døgnet. Dreier det seg om en konkurransehest i trening, får den oftest store mengder kraftfôr. Kraftfôr er raskt å ete, og hesten får dermed dekket mesteparten av næringsbehovet i løpet av få minutter. Dersom det gis begrenset tilgang på høy og heller ikke annet å spise på (halm, kvister), mangler hesten sysselsetting og kan begynne å gnage på treverk eller utvikle atferdsforstyrrelser. Ufornuftig fôring kan dessuten gi opphav til helseproblemer, bl.a. kolikk. De senere årene er det blitt mer vanlig å gi hester fri tilgang på høy og/eller halm.    


Hva skal man gi daglig?

kilde: dyrlegen.no
Et velbalansert fôr er absolutt nødvendig for å holde hesten glad og sunn. Et korrekt fôr vil sørge for at hestens pels, hud, knokler, muskler og høver forblir sunne. Et sunt fôr vil også sikre at hesten din forblir i god helsestand og har masser av energi. Hestens for består av fem hovedbestanddeler:

Vann: hester bør alltid ha rent, friskt vann til rådighet. Behovet varierer mellom 20 liter/dag og 90 liter/dag, avhengig av arbeidsbelastning, hvor mye fôr hesten har spist, omgivelsestemperaturen, osv.

Energi: energi er et brennstoff som fås i form av karbohydrater, f.eks. stivelse fra havre, bygg osv. og fra fordøyelig fiber fra gress og høy. Fett anvendes også som en konsentrert energiforsyning. Fett og fordøyelige fibre frigir energien langsomt, mens energien fra stivelse frigis meget hurtig.

Protein: dette er nødvendig for å vedlikeholde og danne sunt vev i kroppen, som f.eks. muskler. Protein fås fra gress, høy eller silofôr.

Mineraler: blant de viktigste mineraler er: kalsium, fosfor, magnesium, natrium, klor og kalium. Også livsnødvendige sporstoffer som f.eks. kobber, sink og selen er påkrevd, men i mye mindre mengder. Hesten får alle disse mineralene hvis den gis anbefalt mengde av et ferdigblandet for.

Vitaminer: friskt gress er en av de viktigste kildene for vitaminer, og de fleste behov oppfylles hvis hesten har tilgang til silofôr eller beite av god kvalitet. Det er oftest vitamin A som tilsettes fôr som supplement for å hjelpe til å gi god ytelse og vekst. Vitamin E tilsettes også ofte for å unngå muskeldegenerasjon. Vitamin B brukes dessuten som supplement til hester som er i arbeid, for å gi energi. Høy mister vitamininnholdet i løpet av de 6 første månedene etter at det er blitt høstet.

 

 Foto: istockphoto


Hestens fôr bør baseres på høy eller gress.

Det finnes to typer:


Erteblomstfamilien: alfalfa, kløver, osv. Disse inneholder mer protein, kalsium og kalium enn gress.

Gress: det finnes mange typer, de har lavere innhold av næringsstoffer enn planter i erteblomstfamilien, men er stadig viktige som del av en velbalansert kost.

Høy kan ha svært varierende næringsverdi, avhengig av når i vekstperioden gresset blir høstet og hvordan det blir tilberedt. Det kan derfor være lurt å sende inn prøver til analyse for å finne ut av kvaliteten, før man beregner en fôrplan.

For å sikre sunn kost er det nødvendig å supplere med kraftfôr for å forsyne hesten din med de næringsstoffer som ikke finnes i gress, høy, osv. av dårlig kvalitet. Dette er spesielt viktig om vinteren når hesten har bruk for ekstra energi for å holde varmen: når ekstra høy eller ensilasje ikke er tilstrekkelig bør det gis mer kraftfôr for å vedlikeholde kroppsvekten. Kommersielt blandede former for fullfôr/ kraftfôr er meget vanlige, disse er på forhånd sammensatt av mange innholdsstoffer for å gi en velbalansert kost. Blant disse er:

  • Alminnelige korntyper, f.eks. havre, bygg.
  • Gressmel.
  • Soya.
  • Vitaminer/mineraler konsentrert i pilleform.
  • Fiberkilder.
  • Hvete.
  • Havre.

Ved foring med høy av svært god kvalitet vil hesten trenge lite tilskudd i form av kraftfôr

Annonser
Eier: www.brandweb.no