Hesteplassen

ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

Innvoldsorm hos hest

Kilde: netdyredoktor.dk, indvoldsorm hos hest, dyrlæge Jesper Møller Nielsen, Oversatt og redigert av Hesteplassen

Alle hesteeiere har hørt om faren som er forbundet med orm, men hvis du ikke vet hvorfor er det vanskelig å forstå betydning av det. Innvollsorm kan gi hesten din alvorlig sykdom og kan i noen tilfeller drepe den. I andre tilfeller kan innvollsormen gi en kronisk, men mindre alvorlig belastning som medfører at hesten aldri er helt frisk og derfor ikke yter optimalt. Det å planlegge hvordan du skal holde hesten din fri for orm er et av de viktigste ansvar du har som hesteeier.

Hvorfor får hesten indvoldsorm?

Kjønnsmodne og eggproduserende ormearter finnes i hestens tarmkanal. Egg afgår med gjødningen og klekkes i omgivelsene. Hestene smittes, når de under gressning opptar ferdigudviklede egg eller larver. I hesten skjer det en videreudvikling fra egg/larver til eggproduserende orm delvis i mave-tarmkanalen og delvis under vandring og opphold i forskellige av hestens organer (blodårer, lever, lunger, etc.). Hestene smitter således ikke kun seg selv, men i høy grad også hverandre. Derfor skal alle hester på samme stall/flokk/sted behandles på samme måte. I en enkelt duggdråpe på marken kan det være atskillige hundrede larver når infeksjonspresset er maksimalt. En enkelt munnfull gress kan derfor inneholde mange tusen larver. De forskellige ormene er altså snyltere som lever på hestens bekostning. Ormene kan ikke unnvære hesten, men hesten kan absolutt unnvære ormene.

Hvad er indvoldsorm?

De fire vanligste innvollsormene er:

Spolorm (Paraascaris)
Store blodorm (Store strongylider/ Strongylus vulgaris)
Bændelormen (Anoplocephala perfoliata)
Brems eller Gastrophilus

Blodorm og spolorm: Egg passerer ut i hestens avføring og infiserer gress, høy, eller vann. Den gressende hesten spiser eggene eller de nyklekkede larvene i det infiserte fôret. Larver borer seg ut gjennom tarmveggen og vandrer gjennom de indre organene i atskillige måneder, noe som forårsaker irritasjon og skade som kan resultere i kolikk. De vender så tilbake til tarmen hvor de blir fullvoksne. Voksne orm lever i tarmen hvor hunner kan producere mange tusen orm hver dag.

Bendelorm: Segmenter som inneholder egg passerer ut med avføringen. Eggene kontaminerer høyet og etes av en mellomvert - jordmidden. Larver utvikler seg inni midden, som etes av hester som inntar kontaminert høy. Larvene utvikler seg til voksne orm i hestens tarm. Voksne orm lever i tynntarmen hvor de fester seg til tarmveggen v.h.a. kroker. De forårsaker betennelse som sammen med nedsatt motilitet i tarmen fører til en øket risiko for tilstoppelse av tarmen/ kolikk, eller til og med at tarmen sprenges.

Brems: Voksne fluer legger deres gullige egg på hestens bringe, forbein hals og nese. Når hesten slikker seg klekkes larvene og finner veien inn i munnen. De vandrer ned til magen og fester seg til magens innside, noe som forårsaker irritasjon, problemer med fordøyelsen og tilstoppelse av tarmen. Etter 8-10 måneder passerer de ut i avføringen. De borer seg ned i jorden for å danne pupper. Brems (ligner på mushumla) kommer ut av jorden.

Hvad er risikoen ved orm?

Risikoen for at hesten får orm, er så stor, at det er nesten utenkelig at den ikke får en eller annen form for ormeinfeksjon. Samtidig trenger hestens immunforsvar orm i lavere grad, fordi immunforsvret ikke vil utvikle seg normalt uten. Skadevirkningerne av orm avhenger av parasitttypene, tildels av antallet og delvis av hestens egen modstandskraft. Skadevirkningerne er størst hos føll og unghester, og noe mindre hos eldre hester. Infeksjoner i lavere grad merkes sjelden av eieren. Hesten lider allikevel et større eller mindre kondisjonstap. Ved kraftigere infeksjoner blir skadevirkningene synlige med dårlig trivsel, dårlig pels og vektttap. Meget kraftige ormeinfeksjoner kan føre til at hesten dør. Hester med god kondisjon er altså hester med en kontrollert parasittinfeksjon.

Kontakt din dyrlege hvis:

Ormeinfeksjon er en konstant trussel for hester på gress, og det en god ide å få tatt ormeprøver av hesten en gang i året, helst på sensommeren. Man kan etterpå i samråd med dyrlegen lage en strategi for en evt. behandling

Hvis det tidligere er konstatert infeksjon på din eiendom med spolorm eller følorm, bør alle føll og unghester behandles årlig. Hvis det konstateres store blodorm, skal hestene alltid behandles, siden disse ormene pga. deres vandring i hestens blodårer skaper små blodpropper i tarmen som aldri kan helbredes igjen. Hvis hesten flyttes til nye omgivelser, eller hvis du får nye hester i flokken bør du la din dyrlege undersøke en gjødningsprøve og lage en strategi for forebygging og behandling. Har hesten din har følgende symptomer?

Hesten mister holdet eller trives ikke.
Vekttap.
Diaré.
Kolikk.
Manglende appetitt.
Matt, ru pels.

Dersom du har mistanke om at hesten din har orm bør dyrlegen bekrefte diagnosen og deretter bestemme hvilken orm det dreier seg om for på denne måten å kunne gi den best mulige behandlingen. Dyrlegen undersøker avføringen for å bestemme type orm og antall.

Avføringens egginnhold: Denne metoden er meget verdifull da den identifiserer hvilken parasitt det dreier seg om, og gir en ide om antallet voksne orm i tarmen. En frisk avføringsprøve bør plasseres i en ren plastikkpose og tas til dyrlegen for undersøkelse.

Smitteveien: Hesten din vil få orm hvis den gresser med hester som har orm da gresset vil være smittet med egg og larver. Den vil spise disse når den gresser. Beitegresset vil forbli smittefarlig i lang tid etter at hestene er fjernet fra beitet, så selv om du setter hesten din for seg selv vil den kunne bli smittet dersom andre hester har smittet ned beitet tidligere. Hester som er i den største risikogruppen for å få orm er unge eller eldre dyr eller dem som slippes der mange andre hester har vært i forveien. Enhver hest kan få brems.

Forebyggende tiltak

Effektiv parasittbekjempelse oppnås gjennom tre trinn: pleie av beitet, overvåkning gjennom bestemmelse av antallet egg i avføringen, og ved å gi hesten din ormekur. Ditt hemmelige våpen i angrepet på magetarmparasitter er dyrlegen. Han/hun kan gi deg råd for den mest effektive strategi for hesten din.

Pleie av beitet
Formålet med dette er å bryte syklus ved å fjerne smittedyktige egg og larver fra beitet.

Fjern hesteskitten: Den mest effektive metoden er å fjerne hesteskitten hver dag, noe som er svært tidkrevende. Dersom du ikke kan gjøre dette daglig så er regelmessig oppsamling (minst to ganger om uken) allikevel effektivt i forbindelse med å minske antallet larver på gresset. Å slå og harve beitet hjelper også med på å minske antallet larver ved å bryte hesteskitten opp i små deler og utsette larvene for været og rovdyr.

Rotasjon i beitet: Rotasjon i beitet kan også være en effektiv måte for å minske antall larver i gresset. Larver er dog meget motstandsdyktige og kan overleve i lange perioder (mange måneder) i beitet. Beitet bør hviles i minst 6 måneder for med hell å kunne minske antallet larver. Hvis andre dyr som f.eks. sauer, storfe eller geiter får lov til å gresse på beitet kan dette hjelpe til med å bryte hesteormenes livssyklus.

Det er strengt nødvendig å gi alle hester ormekur 48 timer før de flyttes til et nytt beite som har fått lov til å hvile, og alle hester bør helst gis det samme ormemiddelet for å forhindre dem i å bringe ulike ormer med til det samme beitet.

Andre viktige trinn i pleien av beitet er:

Å holde antallet hester per hektar til et minimum for å minske avføringsmengden og derav beitets parasittbelastning
Å la hester i samme aldersgruppe gå på beitet sammen for å minske utslippet av visse parasitter og for samtidig å øke effektiviteten av ormekurstrategien.
Å fôre med høy eller korn i en passende beholder fremfor på gulvet hvor det vil kunne bli kontaminert (smittet).
Regelmessig strigling – dersom du ser bremseegg så sørg for å fjerne dem helt.

Høstbeiting: Mange lar hestene beite over hele beiteområdet mot vinteren for å utnytte de siste restene av beitet. Når det gjelder ormebelastningen er det ufornuftig å slippe hestene over hele beiteområdet. Dette for at hestene på denne måten smitter ned beitet med egg og larver som de vil bli plaget med neste år.

Behandling med ormemidler

Å gi hesten din ormekur medfører to fordeler: voksne orm i magetarmkanalen fjernes (noen midler angriper også larver som vandrer) og risikoen for at hesten din smittes igjen forminskes fordi antallet larver i avføringen forminskes. Husk at hesten din vil bli smittet igjen, så ormebehandling må utføres regelmessig.

Ulike midler: Ormemidler i form av pasta eller geler i en sprøyte som gis i munnen på hesten eller midler som blandes i hestens fôr er meget populære fordi de er så lette å bruke. Noen hester synes disse smaker dårlig og spytter dem ut. Kontakt dyrlegen hvis du ikke får gitt hele doser, for det er nødvendig at hesten får i seg hele dosen basert på dens vekt.

Velge preparat: Ormemidler kan bli uvirksomme etter en tid fordi parasittene blir motstandsdyktige (resistente) overfor dem. For å minske risikoen for at dette skjer er det meget viktig at du veksler mellom de ormemidlene du bruker. Det er meget viktig at du ikke bare endrer merke av ormemiddel men at du også sørger for at du bruker et produkt med et annet Be dyrlegen din om råd m.h.t. hvordan du bør veksle mellom produktene og kombinere behandlingene da dette også vil være avhengig av årstiden.