Utskriftsvennlig

Sprangridning er den mest utbredte og populære av grenene innen ridning.

Hestelisens Hestepass Konkurransereglement Rytterlisens Ridestevner og hingster Anmeldelsesskjemaer Nye regler 2006   Jappeloup - en halvt fransk traver Pierre Durand & Jappeloup Spranghestene må være modig, men samtidig forsiktig for å komme feilfritt over store hinder. Da OL gikk av stabelen i Seoul, Korea ble vinneren den 157 cm høye hesten Jappeloup vinneren. Han ble ridd av franskmannen Pierre Durand. Jappeloup var en krysning mellom traver og fullblod. Pierre Durand født 16 Februar 1955 var en fransk sprangrytter som vant sin største seier med OL individuellt gull i Seoul i 1988. I 1990 ble han verdensmester med det franske laget. Jappeloup var en av verdens beste spranghester. KLASSER: Puissance VA – Vanskelig A VB – Vanskelig B GP – Grand Prix (VB) MA – Middels A MP – Mini Prix (MA) MB – Middels B LA – Lett A LB – Lett B LC – Lett C LD – Lett D ALDERSGRENSER: Rytter må minst oppnå følgende alder i løpet av kalenderåret for å starte: - 1,10 m: 10 år - 1,20 m: 12 år - 1,40 m: 14 år - f.o.m. 1,50 m: 18 år ANTREKK: Bekledning i konkurranse og ved premieutdeling er ridedrakt med sikkerhetshjelm og ridestøvler(sikkerhetsvest).  Ridedrakten består av ridejakke, ridebukser samt hvit polotrøye /hvit eller lys skjorte/bluse med slips eller kalvekryss. Les hele reglementet her.

80 prosent av rytterne som er medlemmer av Norges Rytterforbund driver med sprang. Det konkurreres i mange klasser. De laveste hindrene er en halv meter høye, og så blir de høyere og høyere, opptil Grand Prix nivå med 1.60 m høye hindere.  Det finnes en menge ulike øvelser innen sprangridningen også. Den vanligste er en konkurranse som består av to omganger, der alle hestene hopper i første omgang. I andre omgang hopper kun de hestene som var feilfrie i første omgang, og denne gangen er det også tidtaking. Vinneren blir den som har færrest feil og ved likt antall feil den som har best tid. Andre grener går på tid, hvor det er om å gjøre å hoppe så mange hindere som mulig innenfor en gitt tid, eller det kan dreie seg om sette rekorder i høydehopp.

I sprang er hinderne er bygd opp på forskjellige måter og i ulike høyder og bredder. Det kommer an på hvilket sprangnivå rytteren og hesten har. Før du begynner med sprang må du beherske galopp. Man begynner som oftest å trene med bommer som ligger på bakken, før man begynner med kavaletter og større hindre. Vanskelighetsgraden øker med tryggheten og ferdighetene. Det er viktig å ikke hoppe uten instruktør før man begynner å bli erfaren, og har tillatelse.

Sprangrytterne blir inndelt i kategorier: 1. Fram til du er 16 år er du ponnirytter. 2. Fra 16 år til 18 år er du juniorrytter. 3. Fra 18 år til 21 år er du ung rytter (young rider). 4. Fra 21 år og oppover er du seniorrytter.

Noen norske ryttere som er eller har vært i verdenstoppen: - Ove Hansen - Morten Aasen - Eddie Bull - Ulf Storemark - Geir Gulliksen - Tony Andre Hansen - Kirsti Svaboe

Banehopping:
I Sprangridning hopper hest og rytter (ekvipasjen) over hindringer, eller hindere på en bane. Hinderene kan være stilt opp i oxer, rekk, trippelbar og kombinasjoner inne på en bane. Verdensrekorden i høydehopp er 2.47m. Det er forskjellige vanskelighetsgrader i sprangridning. Disse går på hinderenes høyde, og hvor krevende banen er. Menn og kvinner konkurerer mot hverandre, men det er delt inn i ponni og heste klasser. Dette pga ponniene er lavere og har mindre steg. Hovedpoenget er å komme gjennom banen med minst mulig feilpoeng.

KRYSSHINDER:   
Krysshinderet er det vanligste. Det er ikke så vanlig på sprangbanen, men blir brukt mye på trening og oppvarming.

REKK:   
Rekk er et rett oppstående hinder. Det er ikke så krevende når det er lavt, men i høyere klasser, blir det en mer krevende type. Det kan være et av de vanskeligste hindrene å komme rett på.

OXER:  
Oxer er et breddehinder laget av 2 hindere. Det finnes 2 typer, parallelloxer, der bommene på begge hindrene er like høye, og vanlig oxer hvor det bakerste er litt høyere. Vanskelighetsgraden varierer etter høyde og bredde.

TRIPPELBAR:
Trippelbar er også et breddehinder. Det er vanskeligere enn oxer for det består av "tre" hindre. Tre bommer i forskjellig høyde. Hnderet er såpass dypt at det krever at hesten må hoppe langt i tillegg til høyden.

VANNGRAV:
Over en vanngrav må man hoppe langt, men ikke så høyt. Den brukes i høyere klasser. Man kan enten bruke en blå matte eller en ordentlig vanngrav.

KOMBINASJON   
En kombinasjon er to hindre med en avstand fra 6 til 12 meter. I høye klasser kan det være tre hindre. En mulig kombinasjon er eks først en rekk så oxer.  

PARALLELLER:
Har to bommer i samme høyde. Veldig krevende, fordi hesten må hoppe opp og så strekke seg.

 
Bedømmelsesmetoder og feilpoeng:
 Les hele reglementet her.

• Clear round: Det gis premier til alle ekvipasjer som rir banen feilfritt. Metoden benyttes særlig i de laveste klassene.
• A0: Skiller rytterne igjennom feilpoeng. Det er ingen ekstraomganger. Ved likt antall feilpoeng skilles rytterne gjennom tiden.
• A1a: Her skilles rytterne med like mange (færrest) feilpoeng igjennom hele omhoppingen.
• A1b: Er lik A1a med unntak av at ryttere med like mange (færrest) feilpoeng etter omhopping går til en ny omhopping. Dersom to eller flere ekvipasjer har likt antall feilpoeng skilles de etter tiden i andre omhopping.
• A1c: Her går feilfri ekvipasje direkte til omhopping uten nytt signal. Mål i grunnomgangen er start i omhoppingen. Dersom to eller flere ekvipasjer har likt antall feilpoeng skilles de etter tiden i omhoppingen.
• A1d: Ved denne bedømmingen går feilfri ekvipasje til til omhopping uten å foralte banen. Nytt signal gis før start i omhoppingen.
• C: Bedømming er litt annerledes, der gis det ikke feilpoeng, men derimot et tidstillegg på 5 sekunder (4 sekunder innendørs) for hvert riv. Ekvipasjen blir ikke straffet for vegringer, men vil bli eliminert dersom den får 3 ulydigheter (vegringer).

Maksimaltid:
Banen blir målt og det blir satt en maksimaltid som er avhengig av hvor høye hindrene er. Ved 1 meter og lavere hopping er makstiden regnet ut etter en hastighet på 250 meter pr. minutt. Ved høyere hinder er tiden regnet ut etter 350 meter pr. minutt. Unn tak forekommer blant annet ved innendørs stevner og for ponni. Overskrides maksimaltiden gis det 0.25 feilpoeng tillegg for hvert påbegynte sekund over maksimaltiden. Ved C bedømming gis det 1 sekund tillegg for hvert sekund over maksimal tid.

Advarsel, gult kort og bøter
Dersom rytteren gjør seg skyldig i avstraffelse av hest som rykking i tøylen, piskbruk, gjentatte kraftige skjenkelslag eller overdreven sporebruk samt ved utilbørlig oppførsel på eller omkring banen som skriking, banning etc. kan dette av dommer straffes med advarsler, gult kort eller i alvorlige tilfeller med bøter. Rytter kan også utelukkes for resten av stevnet. Tre gule kort i løpet av 12 måneder medfører inndragelse av rytterlisensenfor tre måneder. Som utilbørlig oppførsel regnes enhver handling el ler uttalelse som strider mot god skikk og bruk og som kan skade sportens omdømme.