Utskriftsvennlig

Distanseritt

Distanseridning er en gren som har økende popularitet i Norge.  I denne grenen konkurrerer hester og ryttere mot hverandre over svært lange distanser, opptil 16 mil langt kan et løp være. Distanse er en utholdenhetsprøve både for hest og rytter.
Distanseritt blir betegnet som et maratonløp over lengre distanser med innlagte veterinærkontroller. Dette er en konkurransegren som passer til alle hester og ryttere som er interessert i turridning.

Den form for distanseridning vi kjenner i dag ble utviklet på 1930 tallet i USA. I dag er det utøvere over hele verden som rir distanseritt. Det arrangeres Vm, Em og nasjonale mesterskap. Hvert år konkurreres det også om ”ELDRIC” – poeng. ( ELDRIC = European Long Distance Ride Conference) i en cup hvor det må ris min 3 ritt i 2 forskjellige land for å få poeng. De høyeste klassene gir flest poeng.

For å delta i de lengste klassene kreves det mye trening og god forberedelse for både hest og rytter. Det vil være enorm belastning for dem begge, så for å delta i lange ritt er det mye trening som må gjennomføres først. Man må kanskje bruke flere år på å bygge opp hestens muskel, ledd og seneapparat så det blir gått nok til å tåle påkjenningen av å gjennomføre et langt ritt.

Det er tre bedømmelses muligheter i distanseritt. Clear Round, optimaltid og fri fart.

Veterinærkontroll

Under distanseritt er veterinærkontrollene en meget viktig del av konkurransen. Der ivaretas sikkerheten for hest og rytter og det påses at hesten er skikket til å fortsette. Under en veterinærkontrollen blir hesten puls skjekket. Pulsen skal ned til under 64 slag i minuttet i løpet av en halv time. Er ikke alt dette tilfredsstillende, blir ekvipasjen eliminert.

Også hestens allmenntilstand blir omhyggelig sjekket. Dersom noe av dette ikke er tilfredsstillende, blir ekvipasjen eliminert. I denne sporten er det viktig å ha hester som tar seg godt frem i allslags terreng, kan disponere kreftene og er utholdende. Det er også viktig med et godt samspill mellom rytter og hest. Distanserittene kan deles opp i tre hovedgrupper: Turritt, optimaltid og fri fart. De lange rittene er hovedsaklig fri fart. Arabere, men også fullblods hester, har vist seg å være de som hevder seg best i de lengste løpene.

Klasser:
Som i andre ridedisipliner er distanseritt delt opp i klasser. De laveste klassene (lett D) kalles turritt og er ikke over 29 km, mens de høyeste klassene er grand prix og er 160 km.

Klassene Lett D (max 29 km), Lett C ( max 49 km) og Lett B (max 59 km) kan bedømmes som Clear Round. Det vil si at klassene ries i et tempo som ligger mellom 8 og 15 km i timen. Klassene kan også ries på optimaltid. Da skal rytter og hest ri mot en fastsatt tid som er gjort kjent på forhånd.

Klassene LB og lett LC kan også arrangeres på fri fart. Det vil si at ekvipasjen som rir raskest fra stert til mål vinner. Fra og med LC (bedømmelse fri fart) er det obligatoriske veterinær kontroller før, underveis og etter målpassering. Her er det også min 1 pause i LC. Hvor mange pauser det er varierer hvor stor klassen er.

Klassene f.o.m. LA ( max 79 km) ris alltid på fri fart.

I alle klasser er det også en minimumstid 8-10 km/t. I mesterskapsklasser kan det også være minimums vekt for rytter, på 70 eller 75kg. Da må små og lette ryttere montere blyvekter på sal/utstyr.

Distanseridning, spesielt de lave klassene kan utmerket kombineres med andre former for hestesport, både for rytter og hest. Man kan gått ri distanseritt uten store investeringer i utstyr eller hest. Alle hester og ponnier kan delta i distanseritt. Araberhesten er mest brukt å egner seg best på de lange rittene pga dens utholdenhet og styrke. Barn og voksne deltar på samme vilkår. Det er ingen øvre aldersgrense men det krever at men er min 10 år eller er i følge med en voksen person. Man må også være medlem av en rideklubb.

Det kan være lurt å lage et treningsopplegg slik at hesten får den treningen den behøver, uten at treningen blir for ensformig. En god distansehest får man ved å skyndte seg sakte så hesten får utviklet seg underveis. Det er i distanseridning hele tiden om å gjøre å disponere kreftene til hesten riktig gjennom løpet. Den rytter som kjenner sin hest gått og greier å disponere kreftene på en bra måte vil komme mye lenger enn en rytter som ikke vet hva hesten sin er god for. Liker du turridning og konkurranse er nok distanseridning en perfekt gren å delta i uansett hvilket nivå man er på.