HVA SKJER?
ma ti on to fr
     1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      
September 2010
« »

BRANSJEREGISTER:
Kategori / Categories:
All other countries
Behandling & Klinikker
Butikker & Utstyr
Bøker
For/ Høy /Tilskudd
Gårdsferie
Hestetransport / Bil
Hovslagere
Landbruk
Rideferie / Riding holidays
Rideleir
Ridesenterere
Staller, haller og ridebaner
Undervisning / kurs
Vogner / sulky
Utskriftsvennlig
Kjøring

Kilde: Den Store Boken om Hesten av Edwyn Hartley Edwards
Redigert av hesteplassen


Konkurransereglement Hestelisens og Hestepass
Rytterlisens Ridestevner og hingster
Anmeldelsesskjemaer Nye regler 2006


Kjøring er en gren som også er organisert i Norges Rytterforbund.


 










Selv om kjøring ikke helt kan kalles  ridning, tar vi grenen med her av den grunn. Kjøring er som voltige en relativt ny gren, som stadig får flere tilhengere. Konkurransene ligner på dem som holdes i feltritt, den beste etter mange øvelser vinner. Det konkurreres i mange forskjellige klasser og med forskjellig antall hester, fra en til fire hester.


Kjøring er også populært blant folk som er opptatt av arbeidshester og det som kalles brukskjøring med hest - bruk av hest til pløying og kjøring av tømmer i skogen og så videre.


Konkurransekjøring
Konkurransekjøring var godt etablert allerede på 1800-tallet, og da spesiellt i Tyskland, Sveits, Østerrike, Ungarn og andre land i Østeuropa. Den første konkrransen som ga gullmedalje for kjøring ble holdt i Baden-Baden i 1882. Det første kjøre-konkurranse-derbyet i Hamburg ble avholdt i 1920, og klasser for firspann har stått på programmet i Aachen-Showet i mer enn 50 år.

 


 









4-spann konkurranser
Den mest spektakulære grenen er selvsagt firspann, hvor kjøreren må mestre fire hester foran en nydelig gammeldags vogn perfekt. I denne konkurransegrenen er det viktig at hestene passer sammen med hensyn til  farge, størrelse og utseende.
 
Den første konkurransen ble holdt i Sveits i 1970, og senere har det blitt arrangert europa og verdensmesterskap hvert år, så vel som internasjonal konkrranse med deltakelse fra over 20 land.  Disse 4-spanns konkurransene går over 3 dager og består av 3 avdelinger, A. B og C samt en minikonkurranse.

Avdeling A holder til på en arena som måler 100x40 meter, men for 2-spann og 1-spann er arenaen 80x40 meter. Bedømmningen er enkel siden lengden på et firspann med vogn er 10 meter. Det gis også poeng for lydighet, fraspark, kvaliteten på skritt, kjørestilen, osv.

Avdeling B er et maraton som tilsvarer feltrittets farts- og utholdenhetsfase og skal ha 3 ganger så stor betydning for sluttresultatet som dressurøvelsen. Maratonnet går over en distanse på 24-27 km og består av fem delmomenter med to obligatoriske ti-minutters pauser. Konkurransen må i tillegg fullføres på max 2 timer.

  • Delmoment A: En 10 km rute på veier og stier i en fart av 15km/t
  • Delmoment B: Denne går over 1,2 km og må kjøres i en skrittfart på 7 km/t.
  • Delmoment C: Denne er mer krevende og utføres i et kupert og svingete løype med en fart på 18-19 km/t. Galopp er ikke tillatt, så hestene må holde et godt og raskt trav.
  • Delmoment D: Dette er den andre av skrittfasene, og under 10-minutterspausen blir det foretatt veterinærkontroll
  • Delmoment E: Denne er på 10 km, og er lagt opp med en fart på 15 km/t samt at den omfatter 8 hindringer som er satt opp ganske nær hverandre i slutten av løypa. Disse hinderne som de kalles, kan være feks av et vadested.

Avdeling C er hinderkonkurransen som også kalles "cone driving". Denne består av kjøring mellom trafikk-kjegler. Disse kjeglene har en ball på toppen. Man får 10 minuspoeng hvis man treffer en kjegle og får ballen på toppen til å falle av. Man får også minuspoeng for overskreden idealtid. Denne konkurransen setter kjørerens dyktighet og vurderingsevne på prøve og skal bedømme hestenes prestasjonsevne etter det foregående dagens maraton.

Vognene som brukes til maratonkonkurransen er spesiallaget for dette formål med vektlegging på praktisk nytte og ikke eleganse. Mange av dem er utstyrt med en form for skivebremser som i biler. De fleste av hestene som brukes i kappkjøring er varmblodshester som stammer fra de europeiske kjørehestene - holsteinere, oldenburgere osv.



3-spann med de brømte russiske trojka.



Scurry Driving

I denne kjøresporten kjører man gjennom små hindringer samtidig at man konkurrerer på tid. her deltar to-spann av ponnier i to klasser, en for 122 cm eller lavere, og den andre for 122-147 cm. Vognene de bruker er lette firehjulskjøretøyer med gummihjul. I denne konkurransen så er hestepasser med isammen med kusken. Hstepasserens oppgave er å lene seg ut for å skape stabil kjøring. I konkurransen brukes raske og spenstige ponnier som welshponnier.

Annonser
Eier: www.brandweb.no