Utskriftsvennlig

Handicapridning

Kilde: Skolenettet, Ridning for funksjonshemmede og Norges rytterforbund

Rytterne må få føle at de lærer å ri, få oppleve gleden ved å mestre hesten, og at den kunsten er like spennende - og vanskelig - enten man er funksjonshemmet eller ikke. Les om Hestelisens Hestepass Konkurransereglem Rytterlisens Ridestevner, hingster Anmeldelsesskjema Nye regler 2006

Ridning for funsjonshemmede, dette bør du vite

Ridning for funksjonshemmede  Fagskole for Terapiridning Hjelpemidler for funksjonshemmede

Bruk av Hest i Helsearbeid Ridning for Funksjonshemmede

Ridning som behandling når det er rekvirert av lege, er kvalifiserende for å motta bidrag gjennom trygdeverket. En ridefysioterapeut er ansvarlig for ridningen. Begrepet terapiridning blir også brukt innen barnevern og psykisk helsevern. Informasjon når det gjelder terapiridning fås gjennom Fagforum for terapiridning i Norske Fysioterapeuters Forbund. Mange rideskoler/ridesentra i landet har tilbud for funksjonshemmede. Noen har tilbud om ridning for funksjonshemmede, noen om terapiridning, og noen har begge deler. Formelt sett stilles ingen krav, men aktiviteten bør drives av en ridelærer. Ridelæreren bør ha noe kunnskap om forskjellige fysiske og psykiske funksjonshemninger. Dette vil være basis for å tilrettelegge ridningen i forhold til den enkeltes behov. Det vil også være behov for leiere til å bistå rideundervisningen. Leiere og andre hjelpere bør være folk med hesteerfaring og som har fått en innføring i leieteknikk.

Hestene må også være egnet til formålet, og det må tas høyde for at noe spesialutstyr kan være nødvendig. Det er et krav til rideanlegg om at de er tilrettelagt for funksjonshemmede (i h.h.t. HMS for ridesentra i Lov om internkontroll), med for eksempel handicap-toalett og trappefri adkomst.

Utviklingen av ridning for funksjonshemmede

Kilde: Skolenettet: Ridning for Funksjonshemmede

Ridning  for funksjonshemmede har i de senere år blitt mer utbredtbåde som mosjonsridning, konkurranse- og terapiridning. Den store inspirasjonskilden for funksjonshemmmede ryttere har vært den danske dressurrytteren Lis Hartel.
Som internasjonal konkurranserytter fikk hun polio, men via rullestol og krykker kom hun seg opp på hesten igjen og fortsatte sin karriere med bl.a. sølv i olympiadene i 1952 og 1956. Snart etter begynte mange funksjonshemmede i Norden å ri. I Norge var pioneren fysioterapeut Elsebeth Bødtker, konkurranserytter samtidig med Lis Hartel. Etter hvert som hun begynte å bruke ponniene sine i behandlingen av Cerebral Parese-og poliobarn, oppnådde hun så gode resultater at ridning ble godkjent som en behandlingsform i begynnelsen av 60-årene. Siden dette har Rikstrygdeverket refundert terapiridning etter visse regler. En av dem er at ridningen skal ledes av fysioterapeut. Det er imidlertid også vanlig praksis at fysioterapeut og rideinstruktør samarbeider. Videre skal kommunelege 1 uttale seg skriftlig til trygdekontoret om rideskolens tilbud om terapiridning.

Hippoterapi: Dette er en spesiell behandlingsmetode innen terapiridning. Behandlingen er individuell. Det brukes ikke sal, og pasienten plasseres i ulike utgangsstillinger på hesten, ut fra symptomer og hva man i det enkelte tilfelle ønsker å oppnå.

Hvem kan ri?

Hvem bør ikke ri?

• Ryttere uten tilstrekkelig muskelkraft og sittebalanse må vurderes i forhold til sikkerhet og risiko
• Personer med så nedsatt balanse at det er umulig å følge hestens bevegelser, bør ikke ri
  
• Ridning frarådes ved liten hodekontroll
• Utilstrekkelig bevegelighet i ledd, spesielt i rygg og hofter, kan umuliggjøre ridning. Dette gjelder for eksempel betydelige feilstillinger, kontrakturer og avstivete ledd
  
• Ustabile ledd, særlig i ryggen, kan også være en risiko ved ridning, fordi deler av nervesystemet kan affiseres. Dette gjelder særlig øvre nakkeledd
  
• Ved såkalte neurologiske utfallssymptomer (dvs. smerter eller andre fornemmelser strålende nedover en arm eller et ben som tegn på affeksjon av nervesystemet), bør ridning avbrytes Hvem bør være ekstra forsiktig?
  Med forsiktighet menes for eksempel vurdering i valg av hest, gangart, øvelser, hyppighet, varighet og intensitet i ridningen. Ved tvil bør det søkes råd hos lege eller fysioterapeut.

Rådfør deg med lege hvis du er usikker

Alle ryttere med leddproblemer av forskjellige årsaker, særlig i rygg- og hofteledd, bør være ekstra forsiktige med ridning. Mennesker som bruker korsett bør rådføre seg hos lege om de bør ri med eller uten korsett.
Mennesker som er operert i rygg eller hofte bør søke råd om tidspunkt for å gjenoppta eller begynne med ridning
Økende smerter i forbindelse med ridning bør ikke forekomme
Ved benskjørhet i lettere grad må det utvises forsiktighet. Ved større grad av benskjørhet frarådes ridning
Epilepsi må vurderes individuelt med hensyn til anfallstype, frekvens og aura. Ridelæreren må kunne vurdere hvordan hesten kan reagere på et eventuelt anfall hos rytteren

Hvorfor ridning?

Hensikt og målsetting med ridning er individuell og variert ut fra den enkeltes funksjonshemming, muligheter og interesser. Mange vil nok drømme om engang å kunne mestre hesten alene, ta seg frem utenom vei og sti, klatre til fjellets topp eller galoppere gjennom skog og enger. Oppleve friheten, farten og nærheten med naturen. For andre med sans for konkurranse, vil målet kanskje være å klare hesten gjennom enkle eller mer avanserte dressurprogram, eller kanskje sprang. Imidlertid er gleden ved å føle samhørighet med det store dyret, opplevelsen av mot og mestring, like stor enten man befinner seg på tur eller på ridebane.

Det sosiale miljøet rundt hestene, atmosfæren i stallen med stell og foring, opplevelsen av fellesskap i en altoppslukende interesse er betydningsfullt, særlig for mennesker som har en tendens til å isolere seg. Kontakten med dyr betyr mye. Å kunne bruke hesten som et fremkomstmiddel, som turkamerat i friluftsliv sammen med venner og familie, burde være et oppnåelig mål for mange. Når man slik "låner ben av hesten" kan en rullestolbruker komme seg ut i ellers ufremkommelig terreng, og bokstavelig se verden i et nytt perspektiv.

 

Hest i skolen

Det er sikkert ikke mange som forbinder hest med og ridning og hest med skoleverket. Det er imidlertid flere muligheter enn de fleste tror. Hesten i kroppsøving er et skolefag. Enkelte funksjonshemmede elever har problemer med å delta i kroppsøvingsunder-visningen. Ridning er en positiv aktivitet for elever som av en eller annen årsak faller utenfor ordinær kroppsøvingsundervisning. Kostnadene ved et slikt tilbud må drøftes med foresatte. Det kan være aktuellt for enkelte elever å samarbeide med lokal fysioterapeut for å for å søke om godkjent terapiridning

Konkurranser

Det arrangeres egne konkurranser for funksjonshemmede i dressur, både på klubb-, krets-, nasjonalt og internasjonalt plan. Noen funksjonshemmede ryttere starter i vanlige stevner. Konkurranseridning organiseres av Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund og Norges Rytterforbund. Ta kontakt med disse for ytterligere informasjon.