Hesteplassen

ma	ti	on	to	fr	lø	sø
			1	2	3	4
5	6	7	8	9	10	11
12	13	14	15	16	17	18
19	20	21	22	23	24	25
26	27	28	29	30	31

Shetlandsponni

Kilde: Wikipedia, Norsk hestehold og Den store boken om hesten av Elwyn Hartley Edwards.

Dette er den minste av Englands ni innfødte ponniraser. Shetlandsponnien kommer fra Shetlandsøyene nordøst for Skotland , og det finnes bevis for at Shetlandsponnien har levd på Shetland i over 2000 år, men deres opprinnelse er antakeligvis fra Skandinavia for over 10 000 år siden. På Shetlandsøyene er landskapet nakent uten trær, med stein og tynn jordbunn med stritt gress og lyng. Dette har satt sitt preg på rasen, både for utseende og egenskaper. Dette har gitt en hardfør og lite kresen ponnirase.

Øyriket er nakent og forblåst med ingen trær, mye stein og tynt jordlag med stritt gress og lyng. Dette utgjorde Shetlandsponniens diett og sammen med ugjestmildt miljø satte dette sitt preg på størrelse og kroppsbygning. Rasen var isolert på Shetland i 2000 år før den kom til fastlandet på 1700-tallet. Noe som førte til at Shetlandsponnien er en av de aller reneste rasene og har endret seg lite gjennom årene. Øyboerne på Shetland brukte ponnien til landarbeid, for å frakte torv til brennstoff, tang til gjødsel og som transportmiddel.

På 1800-tallet ble rasen importert til Skottland og England for å være med i gruvedriften. Den er kjent som den hardføre og sterke ponnien som arbeidet i de britiske gruvene gjennom en rekke år. De første ble tatt i bruk i 1842, og den siste forlot gruvene i 1994. På midten av 1700-tallet var gruvedriften godt i gang på fastlandet og Shetlandsponnien ble etterspurt som gruveponni. Den er meget sterk for størrelsen og liten, ypperlig for trange gruveganger. Avlen gikk mer mot kvantitet framfor kvalitet da etterspørselen ble større, og rasen ble svekket. Frem til ca. 1850 var ponnien det eneste transportmiddelet for leilendingene på Shetland, både som kløvhest for varetransport og som ridehest. Til å ha en gjennomsnittshøyde på 100 cm er de overraskende sterke, de kan trekke det dobbelte av sin egen vekt, noe som er mer enn de store trekkhestene klarer. Det er en svært allsidig ponni som egner seg like godt til ridning som til kjøring. Ponniene er snille barneponnier som lærer fort og er gode førstehester, likegodt er de flotte kjørehester for voksne.

På slutten av 1800-tallet ble stutterier stiftet for å kunne gjenreise rasen til den kvalitet den en gang hadde. Den ble første innfødte ponnirase med egen organisasjon og stambøkene ble åpnet i 1890. Det kjente Londonderry-stutteriet ble grunnlagt i 1873 av Markien av Londonderry. Gjennom hingsten Jack 16 , som er stamfar til de fleste av våre norske Shetlandsponnier, fikk rasen sin oppreisning etter mange år med dårlig forvaltning , og grunnlaget ble lagt for den moderne Shetlandsponnien vi kjenner idag.

Shetlandsponnien er i antall den største ponnirasen i Norge. Rasen utmerker seg med svært allsidige bruksområder. Den er en utmerket "førstehest" for barn, såvel til ridning som kjøring, og en god ponnitraver. Den er en flott kjørehest for voksne , såvel i konkurranse som til hobbybruk, og er en fantastisk kløvhest og turkamerat.

I dag er det omkring 100 ponnier på øyene, men den blir også avlet i stort antall på fastlandet og i Europa ellers, i tillegg til Australia, Asia og Amerika. I Amerika er det avlet en større type: American Shetland. Shetlandsponni i miniatyrutgave er en trend som har kommet i de senere år. De har sin største verdi som rariteter men typepreget står i fare. Da Shetlandponniens størrelse var en konsekvens av dens leveområder, tapes ofte særpreget når den avles i andre miljøer.

Shetlandsponnien er en populær barneponni og meget velegnet til kjøring. Bevegelsene er bra med et karakteristisk løft i kne og haseledd. Den har små ører, kort og muskuløs hals, kort rygg og korte sterke ben. Vinterpelsen er ekstremt vanntett og den er fotsikker og meget sterk i forhold til sin størrelse. Shetalndsponnien lever et lang og aktivt liv og behøver ikke næringsrikt fór. Da den ofte brukes av barn er det lett for at dens sterke viljestyrke kan komme fram og bli litt dominant. Men behandles den som en hest og ikke et kjæledyr er det en meget flott bruksponni. Shetlandsponnien er vanlig i fargene svart, brun, fuks, skimmel eller brun- svartbotet. Mankehøyden er 90-106 cm, med et gjennomsnitt på 101 cm.

De skal ikke være høyere enn 107 cm ved voksen alder, og avlsmålet er å få de små og edle, ikke dvergaktige. De skal ha et lite hode med bred panne, store øyne og nesebor, med små muler og ører. Halsen skal være vel ansatt og skuldrene godt vinklet og manken markert. Ryggen skal være kort med god dybde og bredde og en god muskelsetning. Beina skal være kraftige med korte piper og godt markerte ledd. Høvene skal være sterke og runde. De skal ha en god, tykk pels om vinteren, og en lettere sommerpels. Hovskjegget skal være tett og rett. De kan ha alle farger, også flekkete. Det karakteristiske for Shetlandsponnien er dens utstråling av styrke, ro og vitalitet.

Rasestandard for Shetlandsponni

Hode og hals: Hodet skal være lite,med bred panne og små ører. Øynene skal være store og utrykksfulle. Glassøyne er ikke tillatt. Tenner og bitt skal være korrekt. Halsen skal være vel ansatt.

Kropp: Shetlandsponnien skal ha en sterk kropp med god dybde og god hvelving på ribbeina. Skulderen skal være godt vinklet. Manken skal være godt markert. Ryggen og lendet skal være sterkt og godt muskelsatt. Krysset skal være bredt og langt,med velansatt hale.

Bein: Beina skal være sterke og velstilte,med korte piper og godt markerte ledd. Lårene skal være muskuløse, hasene skal være sterke og korrekt vinklet. De må ikke være krokete,men heller ikke for rette. Forbeina skal ha muskuløse underarmer, sterke og rette knær og ledd forøvrig. Kodene skal være spenstige. Hovene skal være runde, åpne og harde.

Bevegelser: Ledige, korrekte og fremadgripende bevegelser,med full bevegelighet i alle ledd.

Generellt: Pelsen forandres med årstidene. Vinterpelsen er tykk og ullen,med dekkhår som holder ponnien varm og tørr under alle forhold. I sterk kontrast er sommerpelsen kort og skinnende. Til alle tider skal manen og halen være lang,rett og rikelig. Hovskjegget skal være mykt og rett.

Farge: Alle farger er tillatt, unntatt prikkete.

Høyde: Mankehøyde skal ikke overstige 107 cm målt med stangmål. Ved 3 års alder og yngre må mankehøyden ikke overstige 102 cm. Flere land skiller ut Minishetland som en egen gruppe, der makshøyden er 86 cm.