Utskriftsvennlig

Connemara

Kilde: Den store Boken om hesten av Eldwyn hartley Edwards og Norsk Hestehold.no

Connemaraponnien stammer fra Irland og er omtalt allerede for 1000 år siden. Den er Ireland's eneste innfødte rase og historien om disse ponniene kan dateres tilbake til de gamle celterne.  Celterne var dyktige hestefolk og man tror at de har brakt med seg de første ponniene.

Connemaraen er en vakker ponni som er oppkalt etter Connaught-ornrådet i den sørvestlige delen av Eire. Den holder til på den forblåste, steinete heia. Den har vært den irske bondens arbeidskamerat og følgesvenn i århundrer på den karrige og våte vestkysten av Irland. I tidenes løp er det blitt blandet inn mange andre hesteraser, som berbere og andalusier. Fullblodsaraber og engelsk fullblod har vært mest brukt i nyere tid. I tidenes løp er det blitt blandet inn mange andre hesteraser, som araber, berbere og andalusier. Naturen har også hatt sin andel av oppbyggingen av rasen. Fordi ponniene skulle leve fritt i heiene, var det kun de sterkeste som overlevde. "The Connemara Pony Breeder’s Society" ble stiftet i 1923. Avlen ble da satt mer i system, men fortsatt ble det brukt andre raser. Stamboka ble "lukket" for andre raser i 1964. De første Connemaraponniene ble importert til Norge i 1970-årene.

På stedet hvor connemaraene holder til, vokser det bare grovt gress som de kan spise. Rasen har derfor blitt svært hardfør for å overleve. Connemaraene er intelligente, godmodige og sterke, noe som gjør dem til ideelle ponnier for både voksne og barn. Connemaraen er Irlands landets eneste innfødte ponnirase. Av alle hei og fjell ponniene er connemaraen den mest anvendlige, for den er rask og den egner seg ypperlig til oppvisning og sprang. Den er dessuten så stor at den både kan bli ridd av litt eldre barn og voksne som ikke er for tunge.

Berbere og spanskehester ble krysset med rasen på et tidlig tidspunkt. Resultatet ble den berømte raske, smidige og hardføre irish hobby på 1500- og 1600- tallet. Den første hingsten i stamboken var Canon boy, barnebarn av en welsh cob som het Prince Llewellin. Nyere linjer er Carna Dun etter den engelske fullblodshesten Little Heaven og Clonkeehan Auratum etter araberen Naseel. Connemaraen har blitt en ensartet rase som fremdeles preges av hardførheten den har tillegnet seg gjennom omgivelsene. Kryssningene med fullblod blir gode konkuransehester som har hestens hardførhet og fornuft.

Connemaraavl drives over hele Europa, Australia og Amerika, og hestene brukes i de fleste hestesportsgrener; dressur, sprangridning, terrengritt, langdistanseritt, jaktritt og kjøring. 


Rasestandard

Bruksområde:
Connemaraen er en allsidig ponni som hevder seg godt i alle rideportens grener, også i kjøring. Den kan ris og kjøres av barn og voksne. Connemaraen skal være hardfør, sterk og intelligent med et meget godt gemytt.

Hode og hals: Ponnihode av middels lengde med gode proporsjoner, bred panne og store vennlige øyne. Ponniører. Velmarkerte, men ikke for grove ganasjer,romslig kjevegrop. Hodet skal ha god overgang til halsen, som skal være av god lengde. Mankammen får ikke være for kraftig.

Kropp: Godt markert manke.Lang ,skrå skulder. Dyp kropp med sterk overlinje. Kroppen skal være noe lang,men skal ha god ribbeinshvelving og sterkt lendeparti.

Bein: Lang,muskuløs underarm, godt markert framkne, korte piper. Pipeomkrets 18-21 cm. Frie albuer. Velutviklede underlår. Sterke, lavt ansatte haser. Middels lange koder. Velformede høver av normal størrelse, jevne og harde.

Helhetsinntrykk: Kompakt,velproporsjonert ponni med ridetype. Sterkbygd med god dybde og bredde,som står på korte bein over mye mark. Godlynt,modig,utholdende,intelligent,sunn,sikker på foten,god sprangevne,passer til å ris av såvel ungdom som voksne.

Farge: Skimmel (også konstantskimmel),sort,brun,rød,borket,gul

Høyde: Inntil 147,3 cm i stangmål