Hesteplassen

ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

Welsh ponni

Kilde: Norsk Ponniavlsforening og wikipedia.org. Oversatt og redigert av Hesteplassen.

Welshponnien har i mange år vært kjent som den vakreste ponnien i verden. Dette har ført til at noen ponnier blir kjøpt og avlet på for å gi eieren glede av å beundre noe vakkert. Welsh-ponnien er også populær for sitt vennlige temperament.

Rasestandard for Welsh-ponni

Hode og hals:
Seskjon. A og B: Lite hode med våkent uttrykk. Bred panne. Store ,mørke og uttrykksfulle øyne. Små velplasserte ører. Lett konkav neserygg (mest hos Sec.A) Små, spisse ører, åpne nesebor. Halsen ganske lang og velansatt - ofte kraftig hos hingstene. Sec. C og D: Uttrykksfullt med ponnikarakter. Store, vidt ansatte øyne. Bred panne. Små velplasserte ører. Halsen skal være lang og velansatt.

Kropp:
Sec. A og B: Godt sluttet med godt hvelvede ribbein. Lang og velliggende bog. Ganske bra manke, men ikke for høy og skarp. Krysset ikke for hellende, halen høyt ansatt, og velbåret. Sec. C og D: Sterk, skrå skulder. kroppen dyp og godt muskelsatt. Sterkt lendeparti. Godt hvelvet ribbeinsparti. Krysset skal være sterkt og langt, velformet og ikke hellende. Halen skal være velansatt.

Bein:
Sec. A og B: Beina skal være plassert rett under kroppen. Korte flate piper. Godt markerte ledd. Hasene skal være store, flate og rene. Bakbeina skal ikke være for vinklet.Hasene skal ikke være bak loddlinjen. Hovene skal være runde og sterke.Sec. C og D: Sterke, med lange, kraftige underlår og underarm. Albuene aldri inntrykket. Korte og brede piper. Gode åpne høver.

Bevegelser:
Sec. A: Livlig og energisk,hvor frambeinsaksjonen bør komme fra bogen. Bakbeinsarbeid skal være energisk med bra haseaksjon.
Sec. B: Gode bevegelser egnet for riding.
Sec. C: Fremadgripende og energisk, med sterk haseaksjon.
Sec. D: Frie, rene og energiske. Kneet bør være bøyd og frambeinet skal strekkes så langt som mulig fra skulderen i trav. Haseaksjonen skal være sterk.

Photo: wikipedia.org

Helhetsinntrykk:
Sec. A: Kompakt, livlig med utpreget ponnikarakter.
Sec. B: Generellt eksteriør som Sec.A, men mer rideponni.
Sec C og D: Sterk, hardfør og livlig med utpreget ponnikarakter og sterk utstråling, og med så mye masse og kvalitet som mulig.

Generellt:
Foreldre av samme seksjon gir avkom i samme seksjon som foreldrene.
Welsh-ponniens ulike seksjoner kan krysses innbyrdes på følgende vis:

A X B = B
A X C = C
A X D = C
B X C = C
B X C = C eller D (avhengig av mankehøyden)
C X D = C eller D (avhengig av mankehøyden)

Farge:
Alle farger er tillatt, unntatt flekkete. Store avtegn forekommer. Glassøyne og "Blue-eyed-cream" (lys isabell med blå øyne) er også fullt tillatt.

Høyde:
Welsh mountain Sec. A: Til og med 122 cm
Welsh-ponni Sec. B: Til og med 137 cm
Welsh Cob type sec. C: Til og med 137 cm
Welsh Cob Sec. D: Ingen grense oppover

Historie

Denne fjellponniene tror man stammer fra den prehistoriske keltiske ponnien. Området i Wales med de tøffe og ugjestfrie høydene utviklet denne lille og ekstremt hardføre ponnien. Seksjon B ponnien stammer fra Welsh Montain (seksjaon A). Da romerne okkuperte storbritania brakte de med seg egne hester, antageligvis arabere som blandet seg med den innfødte ponnien. Dette resulterte i noen sterke og hardføre ponnier med god benstamme som samtidig ble veldig vakre. Det antas at Julius Caesar etablerte et stutteri for ponniene på kysten av Lake Bala. Karakteristikken til rasen sies å være etablert allerede på 1500 tallet etter at araberne ble tatt med fra midtøsten.

På 1500 tallet beordret Kong Henry VIII at alle små ponnier skulle fanges og drepes. Heldigvis var mange av ponniene trygge i sitt hjemland i Welsh Mountains. På 1800 og 1900 tallet ble det tilført mer araberblod til rasen med araberhingster som ble satt ut i høylandet i Welsh. Andre raser har også blitt blandet inn, innkludert hackney and fullblods. Da Welsh Cobb oppstod første gang, var den sannsynligvis et resultat av en kryssning mellom welsh montain ponni (Section A) og de hestene som ble brakt med av romerne til Storbritania. Noen ble også krysset med spanske hester som førte til utviklingen av Powys hesten, som også ble grunnleggelsen for denne typen. Andre raser innfluerte også på welsh typen, innkludert "Norfolk Roadster", "Hackney" og "Yorkshire Coach Horse".

De fire hingstene som har innfluert mest på rasen:

Trotting Comet: født i 1840 med lange blodslinjer til travhester
True Briton: født i 1930, etter en travhingst og araberhoppe
Cymro Llwyd: født i 1950, etter en araberhingst og travhoppe
Alonzo the Brave: født i 1866, hans linjer kan spores gjennom Hackney rasen til Darley Arabian.

Welsh rasene ble brukt i gruvene til å trekke vogner og til å transportere tunge ting. De ble også brukt som trekkdyr til gårdsarbeid. I 1901, ble Welsh Pony og Cob Society formet, og stamboken ble publisert det følgende år. Det var ikke før i 1949 at seksjonene (A, B ,C og D) ble introdusert i stamboken. Alle vallaker uansett seksjon er i dag satt i en seksjon E og vanligvis klassifisert f eks: Seksjon E(D). Vallakene blir hovedsakelig brukt til kjøring og spesiellt konkurransekjøring. De blir også ofte brukt til jakt og blir utmerkede rideponnier for barn og voksne. Deres kombinerte bruksegenskaper gjør ponnien utmerket til både ridning og kjøring, og mange mener at welsh cob er verdens beste ride og kjørehest. I England hvor rasen er veldig populær, er muligens bruken hovedsakelig ridning.