ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

BRANSJEREGISTER:

Kategori / Categories:

All other countries Behandling & Klinikker Butikker & Utstyr Bøker For/ Høy /Tilskudd Gårdsferie Hestetransport / Bil Hovslagere Landbruk Rideferie / Riding holidays Rideleir Ridesenterere Staller, haller og ridebaner Undervisning / kurs Vogner / sulky

Afrikansk hestepest - hva er det?

Kilde: horsetalk.co og foedevarestyrelsen.dk, oversatt og redigert av Hesteplassen


Mattilsynet, last ned: Helsesertifikat for dyr av hestefamilien for forflytning innenfor EØS [pdf]

En frisk hest? Vanlige Sykdommer Giftige planter Gode hesteben Ryggsmerter Nakkesmerter Muskelsmerter Lever problemer Hvorfor Vaksinere Helsesjekk Nervesystemet Stall Allergi Har hesten vondt? Muskelsmerter Forstå smerte Afrikansk Hestepest Stivkrampe Innvoldsorm Hovproblemer Overopphetning Helsesjekk Den gamle hesten Halthet Halthet Spranghester Halthet dressurhester Vanlige Sykdommer Flått & Sykdom Magesår hos hest  Kverke Mattilsynet

Afrikansk hestepest er en sykdom som fremkalles av et virus og er veldig smittsomt. På engelsk heter den "african horse sickness (AHS)", og den betegnelsen brukes også i internasjonale sammenheng. Viruset som fremkaller sykdommen er et orbivirus som er vanlig hos hester, muldyr, zebraer og esler i Afrika, Asia og Midtøsten. Elefanter, villesler og kameler kan også bli smittet, og det kan også hunder hvis de har spist infisert blod eller kjøtt. Afrikansk hestepest kan ikke smitte til mennesker og kontakt med smittede dyr utgjør dermed ingen sunnhetsmessig risiko for oss. Afrikansk hestepest har vært konstantert i Norge.

 

Mattilsynet har opphevet forbud på innførsel fra Sør-Afrika: Mattilsynet vedtok den 22.mai 2007 å oppheve en forskrift om beskyttelsestiltak som gjaldt Sør-Afrika. Den 24. mars 2004 vedtok mattilsynet et forbud mot innførsel av hest fra Sør-Afrika. Bakgrunnen for forbudet var å forebygge spredning av afrikansk hestepest. Dette tiltaket ble gjort etter et utbrudd av sykdommen afrikansk Hestepest her i landet. Sykdommen er nå under kontroll og det har ikkje vore nye tilfelle sidan mars 2004.

Denne sykdommen er en variant av "Bluetongue virus" (blå tunge virus) på sauer som vanligvis blir overført og smittet til hester av en mygg art "Culicoides". Den er utbredt på det afrikanske kontinentet og er karakterisert med kliniske tegn og skader forbundet med luftveier og sirkulasjon. Opp til 90% av infiserte hester dør. Det finnes ingen effektiv behandling. Prophylactic vaksiner er tilgjengelige i Africa, men ingen av de er godkjente for bruk i EU. Insektgift, bruk av insektmotvirkende midler og insektsskjerming mot disse vector myggene er veldig viktige elementer som forebygging i hestehold. Det finnes 9 forskjellige typer i Reoviridae insektfamilien som forårsaker AHS.  


Sykdomstegn

Afrikansk hestepest opptrer i flere former:

• Den pulmonare (lunge) form, hvor det går 3-5 dager fra dyrene smittes til de viser symptomer. De får høy feber, problemer med pusting, hoste, utspillte nesebor med skummende væske som siver ut. Dyrene vil dø av iltmangel i løpet av en uke. Dødeligheten er ca. 95%.
  
• Den ødematøse form, hvor der går 7-14 dager fra dyrene smittes til de viser symptomer. Dyrene får feber , hevelse av hode- og halsregion, brystkasse og skuldre. Dyrene dør som oftest innen en uke. Dødeligheten er ca. 60%.
  
• En blandingsform av de to overnevnte former, hvor det går 5-7 dager fra dyrene smittes til de viser symptomer.
  
• En mild form, hvor dyrene får svingende feber og utilpasshet i noen få dager.

Ikke alle hester synes å være like mottakelige. Muldyr er mindre mottakelige enn hester, og esler angripes sjeldent. Zebraer viser ingen symptomer på infeksjon. Den som har mottakelige dyr i sin varetekt, skal ved mistanke om afrikansk hestepest straks tilkalle dyrlege.

Smittespredning

Afrikansk hestepest er ikke direkte smittsomt, men overføres ved bitt av stikkende insekter. Hunder kan bli syke ved f.eks. at spise infisert hestekjøtt. Spredning af sykdommen påvirkes av klimatiske forhold som er gunstige for de insekter som kan overføre sykdommen (varmt, fuktig vær og regnfulle perioder). Det antas at viruset kan transporteres over lange avstander via infiserte insekter. Blod og væske fra syke dyr kan inneholde virus.

Behandling, bekjempelse og kontroll

Selv om afrikansk hestepest ikke er direkte smittsomtsomt fra hest til hest, kan sykdommen bli i en infisert hest i opp til 18 dager og dermed la den bli overført med myggen til andre. Sykdommen er anmeldelsespliktig og der finnes ingen behandling mot sykdommen. Hvis det oppstår mistanke om afrikansk hestepest, som ikke kan avvises av distriktsveterinæren i Danmark, blir den berørte besetningen satt under offentligt tilsyn, og det tas ut materiale som undersøkes på Veterinærinstituttet. Veterinæravdelingen i fødevareregionen foretar en smitteoppsporing til andre besetninger som har mottatt dyr fra besetningen de siste 30 dager. Videre smitteoppspores kontaktbesetninger i de seneste 30 dager. Disse kontaktbesetningene settes også under offentlig tilsyn.

Ved positiv diagnose skal angrepne dyr avlives, og kroppene skal ødelegges /brennes.

I en radius av 20 km fra den smittede besetningen vil det bli iverksatt insektkontroll, og dyrene skal holdes inne om natten under stallforhold som er sikret mot insekter som kan overføre viruset. Vdere oprettes det en beskyttelsessone på 100 km omkring den smittede besetning, hvor det gis flytteforbud. Det gennomføres vanligvis kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser. Fødevarestyrelsen i Danmark kan tillate vaksinasjon af dyr i beskyttelsessonen. Rundt beskyttelsessonen oprettes det en overvåkningssone på 50 km (det vil si fra 100-150 km fra den smittede besetning), hvor det ikke er tillatt å vaksinere. Import av hester fra infiserte områder til land som er frie for afrikansk hestepest bør unngås.

Overvåkningsonen på 50 km varer i minst 12 måneder. Grunnen til dette er at viruset kan forflytte seg med myggen under sterke vindforhold. Hvis afrikansk hestepest kommer til England vil det kunne bety døden for veddeløp og all annen ridesport. Hesteiere bør se etter sykdomstegn som :

• feber
• svette
• energitap
• pustebesvær
• hoste
• nesen renner
• rastløshet
• opphovning av øyne og/eller hode

Forekomster

Afrikansk hestepest har vært konstantert i Norge.
Afrikansk hestepest har aldri vært konstantert i Danmark.

I 1950 årene spredte det seg en epedemi av afrikansk hestepest fra India til det nære Østen, som førte til døden av ca 800,000 dyr av hestefamilien. I midten av 1960 årene brøt den ut i Spania hvor den ble kontrollert med et masseslakt. Senere brøt den ut på nytt i både Spania og Portugal i henholdsvis 1987-90 and 1990. Sykdommen i 1987 ble innført til Spania via import av infiserte zebraer fra Afrika. Det finnes og rapporter om forekomster av afrikansk hestepest i Afrika og i mellomøsten.