ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

BRANSJEREGISTER:

Kategori / Categories:

All other countries Behandling & Klinikker Butikker & Utstyr Bøker For/ Høy /Tilskudd Gårdsferie Hestetransport / Bil Hovslagere Landbruk Rideferie / Riding holidays Rideleir Ridesenterere Staller, haller og ridebaner Undervisning / kurs Vogner / sulky

Forstå smerten

Kilde: horseandhound.com. Overstt og redigert av Hesteplassen.

En frisk hest? Vanlige Sykdommer Giftige planter Gode hesteben Ryggsmerter Nakkesmerter Muskelsmerter Lever problemer Hvorfor Vaksinere Helsesjekk Nervesystemet Stall Allergi Har hesten vondt? Muskelsmerter Forstå smerte Afrikansk Hestepest Stivkrampe Innvoldsorm Hovproblemer Overopphetning Helsesjekk Den gamle hesten Halthet Halthet Spranghester Halthet dressurhester Vanlige Sykdommer Flått & Sykdom Magesår hos hest  Kverke Mattilsynet

En hest's naturlige reaksjon på frykt eller smerte innvolverer og at den frigjør et antall hormoner ut i blodet, som adrenalin, cortison steroider og endorfiner. Disse er alle naturlige smertedempere som kroppen har selv og som gir hesten en viss lindring, men midlertidig. En annen del av hestens reaksjon er en høy hjerterytme, i tillegg til at den gjerne svetter og skjelver. En hest med akutt og alvorlig kolikk som ruller voldsomt på bakken kan skade seg selv andre steder, og synes å være ubevisst de nye skadene som gir nye smerter. Dette er et dramatisk eksempel på en voldsom reaksjon på smerte. 

Et annet eksempel på hestens hormonelle reaksjon som midletidig bedøver effekten av smerte, er når en hest skader benet sitt alvorlig i et veddeløp, men fortsetter å springe. Den viser ingen tegn til smerte (svetting, skjelving eller å nekte å legge vekt på benet) inntil den blir stoppet. I disse tilfellene er det liten tvil om at hesten har enorme smerter, og skaden er som oftest opplagt og synlig. Generellt ser man at det er den eller den foten, men det å finne ut eksakt hvor roten til smerten sitter er vanskeligere. 

Eksempler som innkluderer akutt halthet og muskelskader forårsaket av kramper i store muskler, må i begge tilfeller få hesten til å stå absolutt stille, eller at den til og med bør legges ned.

Tegn på smerte

De tydelige tegnene som raskere puls, skjelving og svetting vil være tilstede, selv om de og er indikasjoner på sjokk i tillegg til smerte. Graden av hvor mye hesten reagerer tilsvarer ikke nødvendigvis graden av vevskader og smertenivå. Hester kan og reagerer voldsomt på forhånd når de tror ting er vondt. De fleste veterinærer kan telle mange hester som har gjennomgått mange tidliger behandlinger uten spesielle problemer, og som plutselig får "nåleskrekk" eller lignende.

Når en hest har hatt vondt over lengre tid (kronisk smerte), vil den ikke lenger reagere voldsomt og det blir vanskeligere for både eier og veterinær å vurdere den rette graden av lidelse. På dette stadiet er der ikke lenger noen synlige tegn; hjerterytmen er normal, og hesten svetter ikke.

Siden den fortsatt har vondt vil den forsøke å redusere smerten ved å eks avlaste den vonde foten ved å legge mindre vekt på den når han står. Den vil f eks lage kortere skritt og gå med hodet hevet og ørene bakover hvis begge forbena er vonde. Ofte er en kronisk smerte resultatet av en leddbetennelse med skade på et antall ulike plasser.

En av de beste metoder for å bedømme graden av smerte er hestens reaksjon på et smertestillende medikament. Hvis mulig, kan en veterinær bruke nerve og ledd blokkering behandling ved å gi lokal bedøvlese og dermed gjennom ofte flere tester og bedøvleser finne ut eksakt hvor smerten sitter.


Hvordan hester reagerer på smerte

• Hesten hormonelle reaksjon på akutt smerte vises gjennom øket hjerterytme, skjelving, svetting og hvis mulig flukt. Repeterende årsaker til smerte (eks, nåleskrekk) vil provosere en fluktreaksjon.
• Graden av reaksjon tilsvarer ikke nødvendigvis graden av vevskader eller smerte.
• Visse psykologiske problemer får hesten til å innta en typisk smerte oppførsel. Eks en typisk stilling som avlaster en smertefull halt fot.
• Kronisk smerte vil gjøre at hesten vil favorisere smerteområdet og dermed gjøre det vanskeligere å oppdage.  
• Bevis på akutt smerte er et signal til å tilkalle veterinær øyeblikkelig.
• Hester i smertesjokk forårsaket av sykdom eller skade bør holdes så varme og rolige som mulig. Ikke stress de mer ved å få panikk.
• Vær aldri fristet til å slevmedisinere hesten din, eller gi noen som helst for smerten før veterinæren har vært der. Det vil kamuflere symtomene og gjøre det vanskeligere for veterinæren å stille diagnosen.
• Langtidssmerter har en oppad effekt som gjør hester mer følsomme overfor smerte.
• Selv om hester ikke griner eller lager grimaser slik som oss, kan vi lære å gjenkjenne tegn på fysisk eller psykisk stress og ubehag, både når vi rir og i stallen.
• Individullt har hester, som oss mennesker, forskjellig toleransegrad på å tåle og vise smerte.