Utskriftsvennlig

Hovedgrupper i hesteraser

Kilde: Le Cheval av Dr Jaques Sevestre og Nicole A. Rosier
Annonse


Alle hesteraser (engelsk), god og utfyllende informasjon: Klikk her

Video Hesteraser
Hestens Avstamming 

Andalusier Appaloosa Anglo-Araber Akhal Teke Araber Ardenner Belgisk Hest Brabant Camargue Clydesdale Dansk Varmblods Dølahest

Engelsk Fullblods Fransk Traver Frieser Hannoveraner Holsteiner Islandshest Irsk Hunter Knabstruper Lipizzaner Lusitano Morganhest

Norsk Varmblod Nordlandshest Norsk Fjordhest Palomino Pura Raza Español Russisk Don Shagya Araber Tinker Trakehner ny Oldenburger Quarter Horse

Dagens hesteraser deles inn i tre hovedgrupper:

Kaldblods-, Varmblods- og Fullblodshester.

Kilde: wikipedia

Kaldblods:

Kaldblodshester er rolige og sindige. De er veldig sterke og utholdende med tykke ben og kraftig hovskjegg. Huden er tykk og særlig vinterstid har de en tykk og kraftig pels. Kaldblodshester brukes som regel som arbeids- og kløvhester, men de kan også være gode ridehester, særlig for klatring i ulendt terreng. Eksempler på kaldblodshester er fjording og dølahest. En kaldblodshest er ikke nødvendigvis lat. De, som alle andre hester, kan være spreke og lekne. Den mest kjente kaldblodsrasen, er «kaldblodstraveren». Den blir brukt innen travsporten, men er også en populær hobbyhest. Disse hestene kjennetegnes av kraftig kroppsbygning, grove, relativt korte bein med kraftig vekst av man og hovskjegg og et rolig flegmatisk lynne.

Varmblods:

Varmblodshestene deles ofte inn i halvblods- og rene varmblodsraser. Halvblodshester er slankere og raskere enn kaldblodshester, men fortsatt sterke og utholdende. De brukes både til å trekke vogner og som ridehester. Politihester er som regel halvblods. I Norge bruker politiet en del svensk halvblods.

Varmblodshester tilhører forskjellige hesteraser som er sterkt influert av orientalske hesteraser og engelsk fullblod. Når man snakker om en varmblods, kan man mene en av to forskjellige «grupper» - varmblodstraver eller varmblodsridehest. «Traveren» blir brukt innen travsporten, mens ridehesten har hatt stor sukksess innen konkuranser som sprang, dressur og feltritt. Begrepet er oftest knyttet til den amerikanske traveren, men også som et samlebegrep for edle hester av alle slag. Det finnes mange forskjellige raser som går innunder «varmblods»-merket, og alle er nært beslektet på et eller annet vis. Svensk varmblods, amerikansk varmblods, norsk varmblods, dansk varmblods, belgisk varmblods, fransk varmblods, og så videre. Det som generelt kjennetegner en varmblods, er at den er noe «heitere» i teperamentet enn en kaldblods. Den er også edlere, og har et «bedre hode» innen konkurranser - En varmblods er som regel kjemperask, og har et ekstremt konkurranseinstinkt. Dette er hester med lettere kroppsbygning, høystilt med slanke tørre bein, forholdsvis beskjeden vekst av hovskjegg og man. Livlig og utadvent lynne.

Fullblods: 
Fullblodshester er i realiteten tre hesteraser som for øvrig er i nær slekt; arabisk fullblod, som er det foredlende utgangspunkt, engelsk fullblod med lukket stambok fra år 1791 og angloarabisk fullblod som er en blanding av de to første. Karakteristikk for disse hestene er smekker kroppsbygning og livlig temperament. Edelhet er ofte brukt som beskrivelse. Det engelske navnet fullblod er "thorowbreed" som kan oversettes med gjennomavlet.

Det er kun de edleste hestene som går inn under betegnelsen fullblods. En fullblods er enda heitere enn en varmblods igjen, og er også en populær konkurransehest innen de klassiske ridegrenene sprang, dressur og feltritt, men de er også ledende innen galoppsporten og distansesporten. Fullblodsen regnes som verdens raskeste hesterase, og da tenker man spesielt på den engelske fullblodsen (- den ledende hesterasen innen galoppsporten). Under kategorien fullblods er det spesielt engelsk fullblods og araberen som teller. De to rasene er begge stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Araberen (kan igjen deles inn i flere raser) regnes jo også som den eldste hesterasen i verden, og de fleste hesterasene kan spores tilbake til akkurat denne rasen.