Dressurridningen er grunnlaget for alle grener innen ryttersporten.

Gjennom muskulatur balanse og kommunikasjon mellom hest og rytter utvikles hesten som ridehest. Hjelpemidlene vi har for å få en lydig hest:

Sits/ sete: Det gjelder å oppnå den korrekte, loddrette sits, midt over hesten, i likevekt og balanse. Gjennom bruk av egen tyngde (sete) påvirker du hesten både i framdrift og sidebevegelse. Rytterens m,idtparti er grunnlaget for en stødig og myk sits. Hvis rytteren er stille, stødig og avslappet i midtpartiet kan han/hun påvirke hesten med følsomme hjelpere og oppfatte hvordan hesten begevger seg under ham/henne.

vekt: Rytteren påvirker hesten med vekten hele tiden. Ved å endre måten man sitter på i salen og dermed vekten, som eks tynge mer ned på det ene eller andre setebenet og samtidig legge mer vekt i den samme stigbøylen, får man hesten til å gå den veien man legger tyngden.



Tøyle: Hestens munn er svært følsom, det er gjennom tøyleføring du formidler mange av dine instrukser til hesten. Rytterens hånd gir flere signaler til hesten, og grunnlaget for følsom påvirkning er riktig håndstilling. Hånden må være stødig så den forblir i riktig stilling, men likevel mykt følge med hestens naturlige bevegelse i hode og hals. Ved behov endrer man plassering på hånden for å ta ulike tøyletak. Det viktigste er at hånden er myk og følsom, og øker og minsker sin påvirkning gradvis. Følsom vil si at du i hånden oppfatter og sørger for lettest kontakt med hestens munn.

Sjenkel: Beinet fra hofta og ned utgjør sjenkel. Og den skal medvirke til at hesten byr fremover og tramper under seg. Sjenkel består av oversjenkel og undersjenkel. Oversjenkel er lår og kne, og undersjenkel er rytterens ben fra kneet og ned. Normalt sjenkelleie for undersjenkel er rett bak salgjorden.

Bitt: Bør i utgangspunktet være så mildt som mulig for å få hesten til å samarbeide med deg. I lavere klasser rir man på vanlige trinsebitt, og i høyere klasser rir man på kandar.

Forsterkende hjelpere: Pisk og sporer kan være nødvendige hjelpemidler, men må brukes med forsiktighet for de som ikke har nok hestekunnskap. Pisk er ikke tillatt på banen, men sporer er en del av det nødvendige utstyret i dressurkonkurranser. Stemme kan brukes til hjelp under trening, med vekslende tonefall, men er forbudt under dressurkonkurranser.