ma	ti	on	to	fr	lø	sø
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30

BRANSJEREGISTER:

Kategori / Categories:

All other countries Behandling & Klinikker Butikker & Utstyr Bøker For/ Høy /Tilskudd Gårdsferie Hestetransport / Bil Hovslagere Landbruk Rideferie / Riding holidays Rideleir Ridesenterere Staller, haller og ridebaner Undervisning / kurs Vogner / sulky

Daglig Stell

Kilde: Teorihefte for Ridehest, NBU mai 2006

Hester på stall må ha daglig stell og tilsyn.

Man skal alltid se nøye over hesten daglig og spesielt før en arbeidsøkt. Undersøkelsen innebærer at man kjenner over hesten med hendene, om den strammer og er øm i musklene. Videre kjenner man over beina, slik at eventuelle hevelser i ledd, sener og seneskjeder oppdages. Man merker fort den minste antydning til hevelse eller varme. Kjenn også på høvene etter varme eller pulsslag. Sjekk også at hesten tygger maten normalt, og at avføringa er normal.

Gjør det til en vane å visitere (sjekke) hesten hver gang du pusser den. Når du kjenner hesten godt, vil du sannsynligvis se om den er annerledes enn den pleier. Stryk hånden over hestens rygg og bein, og prøv å huske om alt er som det var i går.

Børst hesten alltid før du rir
Setter du en sal på en hest som er møkkete i salleie kan den få gnagsår, og da kan du ikke ri før det er leget. Bruk flere børster når du pusser og begynn gjerne med en gummiskrape for den masserer samtidig og får igang blodsirkulasjonen i hudlaget. Vanligvis fortsetter man med en stivkost og avslutter med en finkost.

Rens høvene før og etter bruk
Høvene må renses både før du rir og etterpå. Hvis hesten din blir stående med en liten sten under hoven en hel natt, vil den være øm og sannsynligvis halt dagen etterpå. Har den vært ute i paddock gjelder det samme.

I tillegg bør du sjekke:

• At hesten har normal apetitt. Har den spist opp høyet og kraftfôret? Sjekk at den drikker som normalt
  
• At beina er uten sår og heveIser. Stryk hendene nedover beina og sjekk at det ikke er noen områder som kjennes varme eller hovne, og at det ikke er ømt ved berøring.
  
• At blikket til hesten er klart og at den ikke står og henger med hodet
  
• At hårlaget er blankt og huden myk og ettergivende. Sjekk at hesten ikke har svettet
  
• At flankene ikke er opptrukne.
  
• At avføringen er normal. Når du møkker ut, bør du sjekke at hestepærene ikke lukter vondt,
  
• At det ikke er parasitter i avføringen. Sjekk også at ikke hesten har rotet til underlaget mer ennnormalt.
  
• At hesten ikke har utflod fra nesen. Hvis den har tykk eller gulaktig utflod, kan det tyde på infeksjon.
  
• At hesten ikke har hovne lymfeknuter i hakegropen. Kjenn etter med hånden.
  
• At hesten står med beina som den pleier. Hvis den står med fram- beina lenger framover enn vanlig, kan det tyde på forfangenhet Hvis den står med frambeina tettere eller lenger fra hverandre enn den plei- er, må du sjekke om den har sår mellom frambeina eller i gjordleiet. Står den annerledes med bakbeina enn normalt, kjenner du etter om den har vondt noe sted rundt ryggen, krysset eller lenden, og du må sjekke hovene.
  

Virker hesten anderledes?
Hvis du har mistanke om at noe er galt med hesten, bør du sjekke om pulsen og åndedrettet er normalt Vanligvis trekker en hest pusten ca. 8-15 ganger i minuttet når den hviler, og den har en puls på 28-40 slag i minuttet. For å sjekke åndedrettet legger du hånden foran hestens nese og teller hvor mange ganger den puster ut. Hvis åndedrettet er raskt, kan hesten være syk. For å sjekke pulsen legger du to fingertupper mellom ganasjene, eller du kan finne pulsen like over forkneet Hvis pulsen er raskere enn 50 slag i minuttet, kan det være tegn på at noe er galt.





Voksen hestens normaltilstander ved hvile:
Kroppstemperatur:37,5-38,5°C
Åndingsfrekvens: 8-16/min
Pulsfrekvens:28-40/min
Sjekk hestens tenner 1-2 ganger pr år, slik at de ikke blir skarpe.

Hesten bør strigles hver dag. Følg pels retning, børst med lange jevne tak. Vær ekstra nøye der seletøyet skal ligge, slik at det ikke blir gnagsår.

Høver: Rens høvene hver dag. Hesten trenger hovpleie i form av beskjæring eller skoing, hver 6-8 uke er mest vanlig.

Foring: Hestens mave er liten og tilpasset å spise gress, og dermed også tilpasset å spise mange og små måltider. Fiberrikt for må alltid utgjøre grunnlaget i foret. Dette er grovfor, som høy, surfor el beite gras. Hesten trenger 1-1,5kg høy pr 100kg levende vekt hver dag. Til hester i hardt arbeid gir en kraftfor i tillegg for å dekke energi behovet.


Kraftforblandingene består av ulike råvarer. Havre, bygg, soya, hvetekli, betfor, vitaminer og mineraler. Havre er det vanligste kornslaget som gis til hest, bygg blir også brukt mest som fetnings for. Hesten trenger også vann, mengden varierer ut i fra formiddel, -mengde, temperatur, arbeid og størrelse på hesten. Dagsbehovet er fra 25-50L

HUSK: En hest skal vaksineres en gang i året, ha ormekur minst 2 ganger i året, tannrasp minst en gang i året (noen hester så ofte som hver tredje måned), og skoing hver 6-8 uke.



Uttdrag fra forskrift om velferd for hest
Kilde: Lovdata

Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.

Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade.

Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.

Hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig.

Alle hester skal i tidlig alder vennes til å bli håndtert av mennesker.