Ti prosent av alle ulykkene på de store sykehusene i Sverige er hesterelaterte. Det er ganske mye, og de som skader seg tilhører oftest noen av disse kategoriene: ikke profesjonelle, unghestryttere, turryttere, fòrryttere, uerfarne voksenryttere, og unge tenåringer. De vanligste skadene som forekommer er blåmerker, strekk i leddbånd, hjernerystelse og brudd. Strekk i et leddbånd forekommer f.eks. av at fingrene sitter fast i tøylene. Når det gjelder brudd er det vanligst hos barn at dette skjer i albuen, ettersom de ikke har så pass langt ned til bakken når de rir ponni at de rekker å slå rundt.

Undersøkelse fra Statene

I følge Elizabeth A. Greene og Josephine F. Trott (University of Vermont, Burlington, Vermont) skjer ulykker når mennesker feilbedømmer risikoen ved å arbeide med og rundt hester. Seks feil, myten som hindrer folk i a ta nødvendige forholdsregler i sin daglige omgang med hest er:

• Mine fasiliteter er veldgig trygge.
• Andre har ulykker fordi de er uforsiktige, ikke jeg.
• Mine skolehester er "bombesikre" og til å stole på.
• Jeg vil reagere raskt nok til å forhindre en ulykke på mine timer. 
• Mine hester tar hensyn til nybegynnere. 
• Å falle av er en nødvendig del av ridningen.

Profesjonelle tillater seg selv å tro på disse mytene, fordi disse antagelsene synes å være riktige mesteparten av tiden på de fleste ridesentere. Noen tror at deres opplegg og hester er trygge siden de aldri har hatt en seriøs ulykke. Hvis instruktøren selv aldri har hatt en skade vil han heller ikke forebygge på samme måte. En god ridetime henger ofte sammen med rideferdighetene til rytterne, og at hestene tåler litt uvøren behandling fra nybegynnere. Ved hvert fall har man en stor sjanse til å bli skadet. Det forventes at alle profesjonelle innen hestesporten tilbyr et sikkert miljø for elever og private ryttere, og at de tar de nødvendige forholdsregler for å redusere risikonivået. Advarsler er nødvendig til både ryttere og stellere samt andre som oppholder seg på ridesenteret.  Heng opp informative plakater til besøkende. Lag regler for hvordan man oppfører seg på stedet. Kilde: Joe.org


Hva er viktig for å forebygge skader ved ridning?

Hjelm
Ri alltid med godkjent sikkerhetshjelm, hjelm med trepunktsfeste. Ridehjelmen er for stor hvis den faller av når du bøyer hodet ned uten å ha festet hakereimen. Ridehjelmen kan få skader, og nedsatt sikkerhet dersom du mister den på hardt underlag. Ridehjlemen bør ikke kjøpes brukt for den kan ha usynlige skader etter fall. Ridehjelmen skal tas på før du går opp på hesten.

Sikkerhetsvest
Sikkerhetsvest (en godkjent) bør brukes av alle som deltar i rideskoleundervisning på lavere nivåer. Under sprangridning burde det være påbudt.

Stigbøylene må være passelige. Føttene og ridestøvlene blir større, men stigbøylene er ofte fortsatt like små som gjør at man lett sitter fast.

Hvorfor bruke hjelm? 
Kilde: Joe.org, redigert av Hesteplassen
I følge en en undersøkelse i USA (Katherine McKee og Colleen Brady),ble det konstantert at 55% av rideskader oppstod under ikkehoppnings aktiviteter. og 21.1% av hodeskader skyldtes uforutsette ulykker.

31.1% av alle rideskader som er innrapportert er ansikt og hodeskader. Nelson, Rivara, og Condie (1994) fant ut at de rytterne som pådro seg hodeskader ikke alltid brukte hjelm. og at riderefaringen ikke betydde så mye i denne sammenheng. Paix derimot (1999) fant ut at antall skader steg med konkurransenivået. Hestens uforutsigbare natur, farten den forflytter seg med, og rytterens avstand til bakken, (opp til 3 meter), er den kombinasjonen som setter hestesporten i en risikogruppe høyere enn bilkjøring og motorsykkelløp(Watt & Finch, 1996; Paix, 1999).

Ved fall i en fart av fra 7-10 km fart i timen kan vi kraniebrudd, dvs fall fra en hest i trav (HorseQuest.com, 2000). Watt and Finch rapportere allerede i 1996 at de fleste seriøse skader og død innvolverte hodeskader. De som fikk flest skader var de mellom 10 og19 år.